Turrenn.net, Sportsbua og Swix´smøretips: Del 2 – selve skia

I denne serien går turrenn.net i dybden av mysteriene rundt skismurning, feste, glid, struktur, skikonstruksjon – og alle de andre elementene – som vi mosjonister ikke visste at vi ikke vet om. Dette får vi hjelp til av de fremste ekspertene på markedet. Verdens største smurningsprodusent Swix er vår guide i denne jungelen, og i denne artikkelen får vi dessuten ekstra hjelp av Sportsbua i Trondheim. Vi skal se på selve skia:

Harald Bjerke (t.v.) har vært produktsjef i Swix og står bak mange av deres nyvinninger, bl.a. Blå Extra, Cera-smurningene og ikke minst Swix´ legendariske stripe-design. Henrik Johnsen (t.h.) er Swix´ nåværende racingsjef med ansvar for langrenn, skiskyting og turrenn i Norge. Foto: turrenn.net.

Vi skal altså gå grundig gjennom alle de ulike elementene som påvirker din glid og feste på ski. Og vi får hjelp av den ypperste ekspertisen: Henrik Johnsen er racingsjef og har jobbet i Swix i 7 år. Han har ansvaret for racingservice innen langrenn, skiskyting og turrenn i Norge, og i tillegg sponsoroppfølging blant norske løpere. Harald Bjerke er nå pensjonert, men har tidligere jobbet som produktsjef i Swix fra 1972 til 2013. I dag er han produktsjefsassistent og ‘museumsdirektør’ for Swixmuseet.

Del 1 av denne serien (skivalg) kan du lese herdel 3 (snøens beskaffenhet) her, og del 4 om selve skismurningens egenskaper her.

Selve skia består av ulike viktige elementer som skal gi en god skiopplevelse. Det er varierende nivå på hva mosjonister vet om skiens egenskaper. Smøresone, spenn, profil og struktur er ulike tema som går igjen, men hva betyr de? Hva med skilengde? Er tuppen eller bakenden på skia viktigst?

For å forklare skiens oppbygning har Swix og turrenn.net midlertidig overlatt stafettpinnen til Bengt-Magnus Mathisen hos Sportsbua i Trondheim. Sportsbua er trolig Trondheims fremste spesialist på langrennsski. Bengt-Magnus er hvert år på besøk hos skiprodusentene og velger ut ski på vegne av butikken sine kunder, og har også lang erfaring som smører for Team Veidekke Midt-Norge, NSF rekruttlandslag og United Bakeries. Han gir også gode smurningsråd til Sportsbuas mange kravstore og nysgjerrige kunder før hvert turrenn i Trøndelagsområdet sammen med sin jobb- og smørekollega Andreas Helgemo (som også er sjefssmører for Team Veidekke Midt-Norge).

Varmt eller kaldt føre mest avgjørende for konstruksjonen

Bengt-Magnus forteller at skiens konstruksjon i stor grad avgjøres av om skien skal brukes til varmt eller kaldt føre. -Det sentrale er skiens kontaktflate, forteller Mathisen og fortsetter: -ved kalde forhold vil vi ha en stor kontaktflate mot snøen for å skape friksjon. Da er snøen så kald at vi ønsker en viss oppvarming gjennom friksjon og dermed skape en tynn vannfilm. Denne forbedrer gliden fordi kald, tørr snø ellers ville bremset skias ferd over snøen, forklarer han (mer om vannfilm, struktur og friksjon kommer lengre ned i artikkelen; red. anm.). -For varme forhold er det motsatt, fortsetter Bengt-Magnus: -da vil vi ha en liten kontaktflate fordi det er så varmt at det blir et overskudd av vann under skien som skaper et «sug» (jo større flate, jo mer «sug», red. anm.), og vi ønsker å transportere bort vannet (som Swix kommer litt mer inn på lenger ned, red. anm.).

Bengt-Magnus Mathisen ved Sportsbua i Trondheim har smurt ski for mange lag og utøvere på toppnivå i Norge. Han reiser hvert år til skifabrikkene og velger ut ski til Sportsbuas kunder. Her fra et foredrag om skismurning hos Sportsbua i Trondheim. Foto: Turrenn.net.

Hvis du synes at du må slipe skiene rett før renn fordi du for eksempel ikke har fått tid før, bruk Fibertex til å avrunde slipen med.


Harald Bjerke, Swix.

Prinsippskisse av ski til varme og kalde forhold: øverst ski til varme forhold med liten kontaktflate og litt høyere smørelomme. Nederst ski for kalde forhold med lengre kontaktflate og litt lavere og kortere smørelomme (rødt felt). Ill. Turrenn.net.

Skituppen må tilpasse seg snøens hardhet/mykhet

-Tuppen er vel den nest viktigste delen av skia å fokusere på, sier Bengt-Magnus: -En stiv tupp vil grave seg ned i myk (varm) snø, og bremse, men vil som vi lærte over bidra til en stor kontaktflate for kalde ski. På en kald ski kan man likevel si at selve smøresonen (se ill. over) går like langt frem på skia som på en varm ski (sett fremover mot tuppen fra foten) men tuppen ”spriker” eller ”fjærer” mindre og gir dermed lengre glidflate. På varme forhold vil vi altså ha en mykere tupp som følger (”fjærer” mer på) den mykere snøen, men som ved kalde, faste forhold vil «blafre» eller vibrere mer og dermed skape både en mindre kontaktflate og en urolig ski, forklarer Bengt-Magnus.

Sportsbua og Bengt-Magnus Mathisen viser hvordan myke tupper «åpner seg» når de klemmes sammen (klikk på bildet for større versjon). Effekten på snø er en skitupp som ikke presser seg ned i snøen og dessuten gir mindre kontaktflate mot snøen under varme forhold. Foto: Turrenn.net.

-Når det gjelder selve kjernen bruker jo mange produsenter mange spesifikke navn og uttrykk for å beskrive disse, men man trenger ikke la seg forlede for mye. Beskrivelsene som honeycomb eller carbonlite, beskriver i større grad hvordan produsentene oppnår de egenskapene vi beskrev over, mer enn unike egenskaper (som man ikke kan få fra andre ski) understreker Bengt-Magnus. -Men det er klart at når det gjelder vekt er det en stor forskjell på trekjerne og kjerner av lettere materialer som karbon, etc. Vekten på én ski med trekjerne og karbon kan eksempelvis være henholdsvis 757 og 546 gram (Mathisen har for anledningen veid to ulike skieksemplar), det vil si nesten en halv kilo på et par ski samlet, sier han. -Og de beste og dyreste materialene er dessuten både mer fleksible ift. spennvalg og mykhet i forhold til skiens andre egenskaper (som beskrevet over).

Spenn for den enkelte løper avgjøres av kompetanse og erfaring

-Og så er det selvsagt slik at ulike løperes ferdighetsnivå og vekt avgjør hvilket spenn en ski bør ha innenfor hovedkategoriene ´varme´ eller ´kalde´ (spennet lager den ´smørelommen´ som festesmurningen legges i og som ikke skal være i kontakt med snøen bortsett fra i frasparksøyeblikket, se ill. bilde over; red. anm.). -Og det er her vår kompetanse ved Sportsbua blir ekstra viktig, påpeker Bengt-Magnus. Vi reiser til fabrikkene og får velge ut de variantene av spenn som vi vil ha. Dette gir våre kunder mulighet til å bestille ski som passer best mulig til akkurat de, i god tid før sesongen. Med samme bakgrunn gjør det at vi også kan velge frem like godt passende ski til kundene som kommer til oss i butikken og forteller om deres formål, ferdighetsnivå, m.m. Dét får man ikke lenger muligheten til i alle andre butikker, mener ski- og smørespesialisten. -Spennet vi velger mellom er da i praksis litt mykere eller litt stivere, avhengig av løperens ferdigheter, preferanser, vekt og formålet med skiparet. Litt mykere spenn krever litt mindre styrke eller snert i frasparket for å få feste, og litt stivere ski stiller motsatt sterkere krav til styrke i frasparket men vil også gi bedre glid på både kaldt og varmt føre som vi har forklart over.

Les turrenn.net´s sesongnyheter fra skiprodusentene.

Skøyteski 

Innsving er også en egenskap ved skien det av og til blir snakket om, men det var mest før, det er ikke så sentralt lenger nå, sier Bengt-Magnus, og fortsetter: -Men spennet er også viktig på skøyteski. Hvis man skal sammenligne skøyteski og klassiskski, så er man som vi snakket om tidligere opptatt av høyden på smørelommen for klassiske ski. Det er for å kunne legge tykk nok festesmurning ved ulike forhold. På skøyteski er ikke denne høyden viktig siden vi ikke skal legge festesmurning, men vi legger mer vekt på buen (som vist i figuren over) i hele skien; hvor den starter og slutter, og dermed hvor lang kontaktflate den har mot snøen (på samme måte som klassiskski). For skøyteski vil man ofte ha en stivere ski på kaldt føre, fordi det som regel er fastere forhold (..og da kan ikke skien grave seg ned som ved varmere snø, red. anm.). Da blir snøen fastere og da ønsker man en stivere ski, som også blir mer retningsstabil. Da har man mer igjen fra skyvet (frasparket). På varmt føre, derimot, vil en for stiv ski bremse og grave seg ned i snøen, på samme måte som en klassiskski.

Slik ser altså en langrennsski ut på innsiden. De to øverste eksemplarene har trekjerne, mens de to nederste har karbonkjerne. Foto: turrenn.net.

Trampolineeffekt

-For skøyteski er spennet viktig også for å skape den trampolineeffekten man kan få. Da får man mer kraft ut av frasparket, eller skyvet, og mer fart fremover, forklarer Bengt-Magnus. -Derfor er vekten, og beinstyrken til løperen viktig også her, sier han og trekker frem to av våre beste på området: -Ole Einar Bjørndalen utnytter trampolineeffekten med mye snert; men Thomas Alsgaard ser ut som en som er på søndagstur; han har mindre snert, men likevel mye kraft gjennom hele skyvet. Begge utnytter dermed spennet i skøyteskia.

-Skøyteskiene er dessuten mer torsjonsstive, som betyr i hvor stor grad de kan ´vris´ (i motsatt retning foran og bak, som om man vrir opp en klut). Dette er viktig for at man skal kunne beholde kraften fra skyvet gjennom skien, i fartsretningen til skia, forklarer Bengt-Magnus videre.

-På skøyteski er jo dessuten tuppen lavere og litt smalere. Det er fordi tuppen ikke utgjør en like viktig rolle som på klassiskskiene der den etter frasparket får en vinkel som gjør at den uten en høy tupp kan grave seg ned i snøen.

Stakeski

-Stakeski er egentlig en hybrid mellom skøyteski og klassiskski, fortsetter Mathisen. -De skal som skøyteski være torsjonsstive for å gi mest mulig retningsstabilitet og dermed fart fremover. En stakeski har dessuten en liten kile under midten (inne i skia) som gjør den retningsstabil, det er det den har fra skøyteski. Men det er ellers mer en klassiskski enn skøyteski: En stakeski skal være lett å stake med oppoverbakker, i motsetning til skøyteski. Her er vi tilbake til spennet igjen. Når du staker i en motbakke så vil du ha lite motstand fra spennet, du skal slippe å jobbe for å trykke skia ned. Buen/profilen til en stakeski har ellers en kort smørelomme og egner seg ikke til festesmurning, og har egenskapene i tuppen som en ´varm´ ski, sier Mathisen.

Les turrenn.net´s skibokanmeldelser her.

Lengde

-Den generelle regelen når det gjelder rett lengde sier at klassiskski skal være 20-30 cm lengre enn kroppshøyden og skøyteski 5-15 cm lengre. Skiene fra alle produsenter har bare noen få variasjoner lengdemessig og skiens egenskaper avgjøres av konstruksjonen slik vi har beskrevet den over, mer enn lengden. Denne noe mindre viktigheten av skiens lengde kommer jo frem i Worldcupen; der går de aller fleste løperne innenfor dame- og herreklassene på samme skilengde, forteller han.

Bengt-Magnus avslutter med å invitere alle som vil komme ned på Sportsbua med sine ski til å få målt og vurdert de nøye opp for å få anbefalinger til hvilke nye typer par de bør kjøpe. -Manuell sjekk av skiene er aller best, og slik kan vi avdekke eventuelle «hull» i skiparken til den enkelte og anbefale nye par basert på det. -Vi stiller de riktige spørsmålene og gir råd og tips til riktig ski til riktig bruk ut i fra denne dialogen med kunden. Vi gir også kundene er hurtig innføring i hvordan vedlikeholde sålen, m.m. for generelt godt skihold avslutter Bengt-Magnus.

Vi går midlertidig tilbake til Swix for å få vite mer om et annet tema mange snakker om, nemlig struktur: Først, hva er struktur, og hvilken betydning har den?

-Struktur i sålen kan sammenlignes med bildekk, forklarer Harald og Henrik fra Swix. Dekkene må jo i mange situasjoner drenere vekk vann fra veien. Spesielt vanndammer av en viss størrelse. Det samme gjelder for ski. Strukturen i skiene er altså de små rillene eller porene i sålen på skia. Ved de fleste temperaturforhold (helt ned til rundt -8-9 grader og kaldere) er det enten fukt i snøen (før du glir deg over den), eller så skaper skienes friksjon en tynn vannfilm idet du glid over snøen. Det ville uten struktur gitt et ”sug” under skia på samme måte som når bilen kjører gjennom en stor vanndam. Strukturen skal altså løse problemet med vann under skia. Når det er minusgrader dreneres dette vannet ganske greit fordi det er en begrenset mengde, men når det blir varmere og fuktigere i sporet kan det rett og slett bli for mye vann. Da må så mye vann som mulig vekk fra skia og man vil derfor ha så mye struktur (så dype riller / porer) som mulig (se illustrasjon under). Dette kaller man som regel dermed ´grov struktur´, forteller Henrik og Harald.

Prinsippskisse av en såle med «grov struktur» på langrennsski: spisse kanter som møter snøen og godt med «rom» mellom kantene for å drenere vannet.

Ut på langrennsferie? Sjekk turrenn.net´s reisebrev her.

Kan strukturen bli slitt, og i hvor stor grad bør man gjøre noe med riper i sålen?

-Man bør som regel kunne gå i hvert fall hele den første sesongen på fabrikkslipen, altså slik skien var da du kjøpte den. Dersom man får noen riper, spesielt på langs av skien så har det lite å si. Det som er viktigere er eventuelle dypere hakk, spesielt på tvers av skien, da bør du slipe de på nytt. Men husk, du vil ikke ha for skarp struktur (for ”spisse avrundinger av strukturen, se illustrasjon over; red. anm.) når det er kaldt. Hvis strukturen er for skarp/spiss kan den skjære seg ned i sporet, akkurat som en sparkstøtting i snø. Det skaper motstand og bremser skia. Dette må man for øvrig få med seg at handler om selve toppen av strukturen, og ikke dybden og bredden som den enkelte rillen utgjør. Derfor er faktisk godt brukte ski gjerne best når det er minusgrader.

Prinsippskisse av såle med «fin» struktur for kaldt føre. I motsetning til for varmt føre er «spissene» i strukturen avrundet for ikke å bore seg ned i snøen og det er mindre «rom» som trengs for å drenere vekk snøen.

Kan / bør man ”friske opp” en litt slitt struktur selv, uten å slipe de hos butikk?

-Det er det ikke behov for, i følge Swix; -det er vel som oftest mot sin hensikt for ski som er tenkt å bli brukt på kaldt føre forteller Harald. På varmere føre kan man eventuelt selv bruke rilleverktøy (mer om rilleverktøy kommer i en senere artikkel, red. anm.) for å få skarpere struktur. Men det er her (varmt føre) det er viktig med god struktur, så om man forventer varmt, fuktig føre kan man gjerne slipe skiene rett før konkurranse. Dersom man likevel vil slipe før forventet kaldt føre bør man gjøre det i god tid før rennet og dermed ”gå inn” skia for å få avrundet slipen litt. Da graver ikke den nye spisse strukturen seg ned i sporet og skaper unødvendig friksjon. Hvis du synes at du må slipe skiene rett før renn fordi du for eksempel ikke har fått tid før, bruk Fibertex (type: orange) til å avrunde slipen med, sier Henrik og Harald fra Swix, men advarer: Man skal ikke bruke fibertex på varmski (grov struktur) bare på fin slip til kaldt føre.

Her kan du lese flere artikler om langrennskunnskap.

Oppsummering

Kort oppsummert har Sportsbua (Trondheim) og Swix i denne artikkelen lært oss:

  • Temperaturen ute avgjør konstruksjonen – spennkurven – på hele skien
  • ´Varme´ ski har kortere kontaktflate mot snøen, ´kalde´ ski har lengre og stivere tupp
  • Nest etter spennkurven og kontaktflaten er tuppen på skien det viktigste
  • Skøyteskienes stivhet er viktig, bl.a. for å gi rett motstand og trampoplineeffekt ved fraspark
  • Grov struktur trengs ved varm og fuktig snø for å drenere bort vann
  • Finere struktur og avrundede ´topper´ er viktig ved kaldere temperatur

Vil du lære mer før neste skitur? Les om hvordan YR melder skiværet her.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*