KOMMENTAR:
Jeg, en doper?
Det startet med nyheten om at Martin Johnsrud Sundby, i følge norske medier hadde brutt dopingreglementet, og i følge svenske medier var tatt for doping; kort og greit.
Innimellom dette var den tidligere landslagsutøveren Siri Halle i media og sa at selv om hun var frisk så fikk hun astmamedisin.
For litt siden publiserte TV2 (http://www.tv2.no/v/1064846/) en video under tittelen Friske løpere ble tilbudt astmamedisin. Aftenpostens Kommentator Ola Bernhus antyder ganske utvetydig at det norske langrenns-støtteapparatet gir friske utøvere astmamedisiner for å oppnå en ekstra effekt i konkurranse.
Altså at det norske landslaget doper seg med astmamedisiner.
Selv er jeg en ivrig skimosjonist og har etter hvert deltatt på en del turrenn på ski. Jeg publiserer og driver også (denne) nettsiden Turrenn.net. Jeg har dessuten anstrengelsesastma og har blitt testet og fått skrevet ut medisiner av lungelege, fastlege og idrettslege.
Dette betyr at hver gang jeg stiller til start i et av landets turrenn som arrangeres i NIF´s regi (99%), underkaster også jeg meg dopingbestemmelsene til idretten. Det gjør også alle de andre deltakerne, og dermed også de ca. 8% av norske voksne som anslås å ha astma. Det avvikles godt over 100 turrenn i landet i løpet av en vinter (for ikke å snakke om alle andre mosjonskonkurranser sommer og vinter) og selv om bare de største samler mer enn 10 000 deltakere kan man vel forsiktig anslå at i hvert fall 50 000 mennesker går turrenn hver vinter. Det betyr at minst 4-5000 (om man tar høyde for en viss overrepresentasjon hos vintermosjonister i kald luft) også treffes av kommentator Ola Bernhus og andre som flokker seg rundt denne saken, og hytter med neven akkurat nå.
Jeg er, som nevnt over, opptatt av utfallet fordi det for meg ikke bare er nok en mediesak, men det er en sak som kan berøre flere tusen andre aktive mosjonister, unge og eldre idrettsutøvere.
Derfor synes jeg det er viktig å forstå hva denne saken egentlig handler om.
Det er tre begreper som er helt sentrale i denne debatten, og som behøver å gås nærmere etter i sømmene: De er
- frisk(e)
- astmamedisin og
- doping
Norges Astma- og allergiforbund forklarer astma slik: ”… en overfølsomhet i luftveiene som kan føre til gjentatte episoder med hoste, tetthet i brystet, tung pust eller surkling, særlig om natten eller tidlig om morgenen. Mellom episoder med forverring kan pusten være normal.”. Astma er med andre ord en tilstand som varierer i sin tilstedeværelse.
I en av artiklene jeg nevner i innledningen sier Siri Halle: ”… – Når det er sagt, så husker jo jeg også at jeg tok sånn en sånn test, hvor jeg blåste litt og masse ut. Så fant man noe irritasjon der og det kvalifiserte til å være en slags astma, eller en irritasjon, noe som var nok til å få Ventoline. Jeg kan den dag i dag ikke skjønne at jeg var astmatiker….”.
Legens metodiske fremgangsmåte og forslag til løsning kvalifiserer altså for Siri Halle ikke til å være medisinsk riktig. I stedet selvdiagnostiserer, eller friskmelder, hun seg selv – og det synes VG er helt OK.
Min bruk av de medisinene jeg har fått følger samme linje som astmaforbundet antyder og legene i landslaget har praktisert (se bilde); vanlig bruk – sånn og sånn, men i perioder med forverring – bruk sånn og sånn. Jeg er ikke syk eller frisk, men har varierende grad av plager/hinder for å puste normalt – som alle andre – under noen aktiviteter. Dette er typisk for dette som jeg har skjønt litt forenklet kalles astma og derfor har som sagt legen min gitt meg beskjed om å variere bruken av medisinen etter symptomene.
Astmamedisin er ikke astmamedisin. Det er kjemiske forbindelser som gir en effekt på enkelte deler av kroppen vår. Slik jeg forstår dreier deg seg for de fleste, som hos meg, om å forhindre slimdannelse og å løse opp kramper i pusterøret. Dette hjelper først og fremst ved astma, men også ved andre plager som kan være forbigående, men som i korte eller lengre perioder hemmer funksjonen dine luftveier skal ha. Vi kaller det astmamedisin fordi det er en enkel og allmennyttig benevnelse – men det er ikke bare det.
I følge VG er det en viss uenighet om medisinene kan gi en prestasjonsfremmende effekt. Det kan se ut som de fleste mener den ikke gjør det, men noen mener det motsatte. Men det er uansett ikke det spørsmålet egentlig står om, fordi medisiner er lov å gi til de som trenger de mot plager eller spesifikke tilstander. En stor del av poenget er medienes lettvinte omgang med begrepene ”syk” eller ”frisk”. Og selvdiagnostiseringen til både utøvere som har stått frem og de som foreløpig er anonyme.
UNESCO, som i følge Anti-doping Norge harmoniserer den globale kampen mot doping gjennom UNESCO-konvensjonen definerer doping som: ”… an athlete’s use of prohibited drugs or methods to improve training and sporting results.”. Altså må formålet være å forbedre resultater i trening eller konkurranse. Med forbudte stoffer eller metoder.
Hvis vi skal snakke om doping her, må altså formålet med legenes behandling være å gå utover de unntakene som er lov medisinsk, altså med hensikt å forbedre utøverne utover å oppnå en normal medisinsk tilstand i pustesystemet. Er det virkelig det du mener, Bernhus? Gjelder det da også undertegnede og de andre tusenvis av norske astmatikere?
Det er ingen som er uenig i at stoffene/medisinene som kort sagt kalles astmamedisin er lov å gi til utøvere som er undersøkt og diagnostisert av lege. Landslagslegen til det norske skilandslaget påpeker i en skriv lagt ut på Norges Skiforbunds hjemmesider i dag at det det egentlig er snakk om; samlebetegnelsen obstruktiv lungesykdom (altså ikke ”astma”) kan være bla.a. anstrengelsesutløst astma og allergiutløst astma. Det kan også være andre nedre luftveisinfeksjoner – og de kan være midlertidige. Og at uavhengige lungespesialisters initielle undersøkelser danner grunnlaget for landslagslegens behandling av utøverne på landslaget.
Er ikke dette egentlig et godt nok svar? Eller er dette en konspirasjon utover landslagskontorene, Bernhus?
Tirsdag kveld publiserte NRK en ny artikkel (pluss innslag på TV der Emil Helge Svendsen også forteller at han i perioder får medisiner uten en astmadiagnose) der skiskytternes nåværende lege, Petter Sørensen, påpeker det faglig svake nivået i debatten. Han sier: – det er mange som uttaler seg veldig sikkert om noe som jeg ikke helt kan skjønne at de har nok informasjon om til å være så bastante. Han forklarer videre at alle utøvere gjennomfører medisinske tester og får eventuelt (avhengig av resultatet av testene) medisiner, noen ganger for å unngå å utvikle en kronisk tilstand av ulike astmaplager. Man er altså ikke syk eller frisk, slik Aftenpostens sportskommentator Ola Bernhus begrenser seg til å bry seg med i sin analyse.
Aviskommentatoren Ola Bernhus aksepterer dermed uten særlig journalistisk kritisk sans utøvernes egen helsevurdering – og skyver dermed fullstendig til side legenes både oppgave og ønske om å bidra til at utøverne rett og slett oppnår en best mulig helsetilstand.
Det som han heller ikke ser ut til å bry seg med er at han samtidig skaper tvil rundt deltakelsen til flere tusen norske mosjonister, og ikke minst unge og aktive.
Petter Olberg, en annen norsk lege i det norske langrennslandslagets system sier til NRK at han stiller seg ”…uforstående til at utøvere påstår at de blir tilbudt astmamedisin når de er friske.”.
At så mange av påstandene fra andre utøvere i følge Bernhus kommer fra finner og russere, to land som helt frem til nylig har hatt sitt eget å stri med av dopingavsløringer, og faren for å bare ønske peke tilbake, ser ikke ut til å affisere Bernhus en smule.
Steffen R. Larssen/
Turrenn.net
