CUPEN SOM IKKE ER CUP
Kommentar
Onsdag 26. november kom den gledelige nyheten om at fem av de trønderske turrennarrangørene har gått sammen om en midtnorsk cup under en felles paraply: MIdt-Norsk Turrenncup. Et utvidet konsept gjennom sesongen med fokus på turrennløperen er en særdeles positiv og spennende nyhet, men konseptet halter og kunne vært mer gjennomtenkt.
I hovedtrekk er det Markatrimmen, Marka Rundt, Rensfjellrennet, Storlirennet og Flyktingerennet som samles til én turnering, og formålet er å øke interessen for trim og skirenn. Arrangørene håper med tiltaket å inspirere flere til å delta i mer enn «sitt eget» turrenn.
Spennende.
Frivillighet må til Et av rennene (Storlirennet) går i fristil, mens resten går i klassisk stil. Arrangørene skal besøke hverandre og lære, og slik sett vil sikkert det enkelte arrangement teknisk sett bli bedre. Vi har mange gode, frivillige og engasjerte arrangører her i regionen som gjør at du og jeg kan konkurrere på våre premisser. Det må alle trimglade være takknemlige for.
Så langt ser dette derfor veldig bra ut.
Dessverre lite innhold Men hva er så innholdet i cupen? Hva består konkurransen i? Hva er motivasjonen som skal få deg og meg til å besøke akkurat Storlien, Lierne, Bymarka og Selbu i løpet av vinteren? Hva skal inspirere meg til å legge opp kalenderen og andre gjøremål etter Midt-Norsk turrenncup sitt rennprogram? Hva skal gjøre dette en snakkis, noe å strekke seg etter, og snakke om for folk flest, og kanskje få lokale medier nysgjerrige?
Veldig lite.
Kvantumsrabatt? Kanskje.
For det eneste av konkret innhold i konseptet er premier i form av tilfeldig trekte pengepremier – til noen (få?) av deltakerne. Og det eneste som kreves for å være med i trekningen er at du gjennomfører tre av de fem rennene. Kanskje får du kvantumsrabatt, med andre ord.
Lite å se frem til Det er ingen lister med sammenlagtplasseringer, hverken gjennom cupen eller til slutt. Ingen pomp og prakt etter rennet. Ingen poengutdelinger, ingen trøyer/startnummer som viser at du deltar i cupen i rennene, ingen annonsert ekstra dekning av cupen blant arrangørene (og hva skal de eventuelt skrive om?).
Koster mer enn det smaker? Skal du eller jeg som deltaker ha håp om å vinne pengepremiene vil det sannsynligvis koste like mye eller mer å prøve å kvalifisere seg til trekningen (deltakeravgift, smørning, reise, mat, osv.) enn selve pengepremien i seg selv. Skjønt det vites ikke, for det er ikke oppgitt noen størrelse på premiene heller…
Hvorfor skal jeg egentlig delta?
Som interessert og aktiv turrennløper sliter undertegnede veldig med å skjønne hva som skal få meg til å hoppe på dette. Turrennløpere liker, som de fleste andre med en interesse eller hobby, å snakke sammen, dele erfaringer, opplevelser og ikke minst (et visst nivå av) prestasjoner og tabber i kampens hete. For de fleste representerer turrenndeltakelse det å ha oppnådd et mål eller en prestasjon – og det å snakke med andre om det før og etterpå. Som de sier om Birken – på godt og vondt; mange går den for å ha noe å snakke om på jobben mandagen etterpå. Men da trenger man et innhold. For Birkebeinerrennet sin del er merkekravet et slikt innhold. Dessuten blir man for eksempel seedet før rennet og kan dele spenningen med venner gjennom hele vinteren – om man starter før eller etter de. Slikt finner man heller ikke igjen her. Ikke en gang et diplom får man. Dessverre.
Mange muligheter Det er jo et vell av muligheter. Ser man på Norges skiforbunds terminliste går det ca 45 turrenn denne sesongen bare i Nord- og Sør-Trøndelag. Man kunne jo rett og slett premiert de(n) som har deltatt i flest? Og for å unngå flere premier til de aller beste (som arrangørene legger vekt på og som jeg synes er positivt) kunne man for eksempel la deltakerne tippe sin egen tid (eller enda bedre – plassering) på forhånd, se hvem som treffer best og samtidig måle største forbedring fra første til siste renn. For eksempel.
Man kunne også hatt lagdeltakelse med best sammenlagttid, eller minst tidsspenn mellom første og siste på laget, eller premie til største lag. Det bør ikke være så vanskelig å komme på ideer.
Det som dessverre føles som frustrerende for en interessert deltaker er dessuten at arrangørene ikke har tatt seg tid til å gjøre enkle undersøkelser blant publikum heller. Da kunne man både testet egne ideer og fått flere (gode) fra de som faktisk skal delta. I pressemeldingen sier man dessuten at det er de unge som vil skøyte; en slik gammeldags holdning tror jeg bestemt en brukerundersøkelse ville terminert.
Og i og med at det koster penger å melde seg på kan det også i verste fall være at arrangementet, med tilfeldige pengepremier, er i konflikt med lotteriloven. Det ville vært synd. Men arrangøren vil ikke kommentere om man har søkt om tillatelse til å arrangere på denne måten heller.
Kjedelig gavepakke Midt-Norsk turrenncup, engasjementet og viljen fra arrangørene er i utgangspunktet en velkommen gavepakke til langrennsinteresserte i regionen som må applauderes. Men for å få flere opp av sofaen og gjøre dette til en spennende snakkis blant ´folk flest´ trengs mye mer enn det som det det fristes med i dag.
Det er mer spennende å se reelle konkurranser på TV, og lotto kan man spille hver dag ellers i uka, fra sofakroken.
Kommentaren er skrevet på bakgrunn av pressemelding og spørsmål på e-post til kontaktperson Alf Roar Slind.
Steffen R. Larssen, Turrenn.net.
