Turrennutstyr


Turrennutstyr er både viktig, mangfoldig og ikke minst kostbart. Det samme gjelder rådene som er tilgjengelige. Men jeg mener at det ikke er alltid er det dyreste som er det lureste, eller de aller dyktigste ekspertene som har de mest relevante rådene. For mange turrennløpere, inkludert meg selv, mener jeg at mange av rådene og turrennutstyret rett og slett krever bedre form, flere tilbakelagte mil på ski, større lommebok eller en konkurransesituasjon i hvert fall jeg aldri er i. Dermed kan et dyrt toppski-valg hindre en investering for eksempel i et ekstra par (billigere) ski som gjør deg i stand til å møte et mye bredere føre- og værforhold.

 

Skal du slipe piggen på rulleskistaven, fungerer det godt om du sliper på den siden bildet viser, og kun den.
Skal du slipe piggen på rulleskistaven, fungerer det godt om du sliper på den siden bildet viser, og kun den.

SKIENE

For å ta skiene først. Dagens ski er bedre enn det jeg selv noen gang kan utnytte, teknisk sett. For min egen del kan jeg si at jeg merker forskjell på ca 20 år med skiutvikling (jeg har et par Fisherski fra ca 1990), men ikke mye på skiene jeg ellers har kjøpt (de siste årene; jeg har valgt å ha flere par med moderat prisede ski fremfor et eller to par toppski). En redaksjonell video med skitester som ble gjort tilgjengelig i år uttrykte at den største forskjellen på skiene var litt ulik mykhet i tuppen. Det kommer jeg aldri til å merke. Dessuten er jeg fortalt fra troverdige butikkansatte at noen ulike skimerker er samme produksjon og samme materiale – men bare gitt ulikt merke etterpå. Litt som med dagens biler. Og følger man med på World Cup ser man at utøverne ofte har forholdsvis gamle ski i skiparken sin – av den grunn at de gamle parene av og til er bedre enn de nye skiene som fabrikken leverer.

Les artikkel om pulsklokkeerfaringer her.

Jeg mener at det ikke er så viktig å ha det aller beste og dyreste turrennutstyret, slik at man eksempelvis får kanskje 50 gram mindre vekt fordi man har karbon i tuppen. Det som er viktigere er å ha OK ski man kan trene med i alle forhold, som man stoler på, har erfaring med å bruke, og som ikke krever timesvis med omsmøring hvis temperaturene skifter fra minusgrader til null grader, for eksempel. Folk flest har det travelt, og ski er ikke den mest tidseffektive treningen. Derfor mener jeg at det er viktigere å prioritere å ha i hvert fall to par ski som til sammen favner varme og kalde temperaturer. For meg som hverken har egne smørere eller stor og fancy smøretrailer er det et herk hver gang jeg må legge om fra tørrvoks til klister og omvendt. Det tar tid, selv med egen smørebenk. Før jeg hadde investert i den var det enda verre å stå i stua med to spisebordstoler som «skibenk». Da er det mye bedre med et par som passer til klisterføre (da Må du ikke fjerne smørningen fra tur til tur selv om du bør bruke ulikt klister) og et for tørrvoksføre. Tørrvoksen på skiene kan du ofte bruke som base for dagens føre og smørning. Husk også at når du skal gå selve turrennet er det IKKE ønskelig med uvant føre, usikkerhet rundt hvordan du skal smøre, og feil ski til føret (ski som er egnet til nullføre har ofte en annen stivhet enn ski som er egnet til kaldt føre). Altså hjelper ikke verdens best og dyreste ski (for minusgrader) hvis det blir nullføre.

UHELL KAN SKJE BÅDE OM SOMMEREN OG VINTEREN. SMART113-APPEN KAN VÆRE AKKURAT DEN HJELPEN SKILØPERE TRENGER FOR Å FÅ HJELP FORT.

SE NOEN TURRENNUTSTYR-INSTAGRAMMER HER:

[instagram-feed type=hashtag hashtag=»#crosscountryskiequipment, nordicskiequipment, #rulleski, #rollerski» num=4 cols=2 showcaption=true]

En helt annen ting er butikkene og produsentene, og hvordan de forholder seg til deg når du ikke er fornøyd med skiene dine. Selv opplevde jeg  å krangle en hel vinter med en lokal butikk om et par Madshusski som overhodet ikke fungerte på det føre jeg hadde kjøpt de til. Hverken butikken eller Madshus var interesserte i å høre på mine argumenter om dårlige ski, og nektet å ta de inn igjen. Resultatet for min del var at halvparten av treningen den vinteren gikk i vasken. Da jeg fikk testet skiene grundig ved en Intersportbuikk fant de ut det samme som jeg selv hevdet, at skiene ikke passet meg og i tillegg at den ene var en såkalt «kollaps»ski (selvforklarende uttrykk!). Derfor: sjekk like mye med folk du kjenner hvilken butikk du bør gå i som hvilke ski du bør kjøpe. For min del er dessverre Madshus ikke lenger aktuelle, mens bildene nedenfor viser at Fisher har mange typer ski jeg er godt fornøyd med.

Fra venstre mot høyre: 1) Ca ti år gamle Fisher CSC skøyteski, 2) Et år gamle Fisher Zero Vasa, 3) 5-6 år gamle Fisher RCS Classic Cold, 4) 20 år gamle Fisher CS (klassisk).
Fra venstre mot høyre: 1) Ca ti år gamle Fisher SCS skøyteski, 2) Et år gamle Fisher CRS Zero Vasa, 3) 5-6 år gamle Fisher RCS Classic Cold, 4) 20 år gamle Fisher CS (klassisk). Ingen av de er dyre toppmodeller (nærmest kommer kanskje «de kalde» skiene, men de ble kjøpt på tilbud på våren før enda nye modeller kom).

Les om Fischers viktigste sesongnyheter 2015/-16 her.

På bakgrunn av de ovenfor nevnte poengene, og min lille aversjon (og manglende talent) for smørning har jeg endt opp med tre par ski i tillegg til mine 20 år gamle Fisherski (se bildet over). Jeg er utrolig glad for å ha tatt vare på de gamle skiene både fordi der er viktige å ha når det er lite snø (med stein og andre uhumskheter i løypa) og stor fare for skade på skiene og dessuten fordi de var utrolig gode på slikt føre under turrenn sist vinter. Gliden og festet var begge uovertrufne! Ved siden av dette paret har jeg altså også et par for kaldt føre («Fisher cold») og et for nullføre («Zero»). Det siste paret skulle vært de ovenfor nevnte Madshuskiene men etter alle problemene med de fikk jeg til slutt igjen pengene og kjøpte i stedet et par nye Fisher zeroski med rubsåle. Det har, selv om jeg ikke har fått testet de veldig mye enda, vært en kjempesmart investering! Teknologien virker, og det er helt herlig å slippe å stå ved bilen med klister på fingre, klær, staver og bil (i tillegg til skiene) og kaste bort ekstra tid for så å oppleve at man har bommet med klistervalg 50 meter ut i løypa… PS! Husk antiisespray (se bildet under).

Anti-isespray er veldig lurt å ha til zeroskiene. Ved nysnø og "rett" temperatur kan du ellers risikere ising eller solid kladding under skiene.
Anti-isespray er veldig lurt å ha til zeroskiene. Ved nysnø og «rett» temperatur kan du ellers risikere ising eller solid kladding under skiene.

Les mer om Rossignols utstyr og nyheter for 2015/-16-sesogen her.

STAVER

Når det gjelder staver er min mening i stor grad den samme som skiene. Man får mer enn bra nok staver til en forholdsvis rimelig penge (de er også ofte på tilbud – følg nøye med!). Stavenes egenskaper handler i stor grad om vekt/styrke/stivhet, pendel (det at staven svinger), enkel mulighet for å skifte trinser og type stropper. De to første poengene mener jeg er godt ivaretatt for turløpere også på rimeligere modeller enn de dyreste. Jeg sliter i hvert fall aldri selv med noen gang å ha vært i gang med, eller fullført en skitur og vært plaget med pendelen på staven…. Det å forholdsvis enkelt kunne skifte trinser er derimot en fordel avhengig av hvordan snøforholdene er. Da er min erfaring at Swix-staver er de beste.

Les om Swix´stavnyhet for sesongen 2015/-16 her.

Litt eldre, glassfiber(?)-staver til venstre med enkel stropp. Til høyre nyere staver med carbon i materialet og nyere "bedre" stropper.
Litt eldre, glassfiber(?)-staver til venstre med enkel stropp. Til høyre nyere staver med carbon i materialet og nyere «bedre» stropper.

Det viktigste poenget synes jeg faktist er stroppene. På bildet over ser man «gammel» og «ny» type, hvorav den nye typen skal sitte bedre i hånden. Og det gjør den, men problemet er at man er helt hjelpesløs hver gang man skal håndtere drikkeflaste, smørning, skiene eller andre ting med stavene på hånden. De nye stroppene gir deg liten praktisk håndteringsevne da staven er i veien hele tiden. Da er det mye enklere med gammeldags løsning som enkelt lar seg «slippe» staven 10 cm ned fra håndleddet og gir deg håndteringsevnen uten at du må ta av stavene helt. Derfro bruker jeg de gamle stavene på de fleste treningsturene, og de nye til konkurranse. Det sikrer også at jeg slipper å ødelegge de dyreste på en «ubetydelig» treningsøkt.

 

SKO

Rulleskøyteski-sko (klassisk). En fryd å gå med på sommeren med tanke på temperatur og komfort.
Rulleskøyteski-sko (klassisk). En fryd å gå med på sommeren med tanke på temperatur og komfort.

Les Turrenn.net´s test av Fischer Carbonlite vs Swenor Fibreglass her.

Min viktigste erfaring med skisko handler kanskje om komfort, og igjen, man trenger ikke kjøpe det dyreste på markedet. Det viktigste er at man ikke fryser (selvsagt) på lange turer eller går på seg blånegler eller gangsår på grunn av for små sko. Jeg har selv blitt anbefalt å gå med skøytesko uten strømper i for best følelse med skiene og underlaget, men må innrømme at jeg til dags dato aldri har prøvd. Har liten lyst til å stå på en fjelltopp eller 3 mil fra bilen med neglesprett og tærne i klem for å få marginalt bedre skifølelse. Teknikken min er ikke såå god likevel. At skoene har en viss pustende egenskap og holder snø og fuktighet ute har selvsagt også litt å si.

Jeg vil i dette avnsittet avrunde med å gli (!) litt over på sommerutstyrsproblematikk. Over er det avbildet et par rulleskisko til (nødvendigvis) sommerbruk. Det er (minst) to ting som skjer hvis du bruker vinterskoene på sommeren. For det første blir du svært varm på beina en varm sommerdag. Noen (som jeg) synes det er uutholdelig, spesielt når man begynner å bli sliten, mens andre synes det går greit. For det andre vil du over tid ødelegge glidelåsen som ofte er på vintersko. Grus og annen skitt i lufta og på bakken trekkes til skoene som bier til honning, og resultatet er ødelagte sko til vinteren. Lite fornuftig. Derfor har spesialsko til rulleski snøring i stedet for glidelås. I tillegg er de laget på en helt annen måte mht lufting. De skal jo ikke isolere mot kulde, men heller transportere varm og fuktig luft fortest mulig fra beina og gi litt «naturlig lufting» og har demed en «netting»konstruksjon i stedet for heldekkende materiale. Utrolig deilig på varme sommerdager når du både er sliten, tørst og gjennomvåt av svette. Rulleski er krevende nok i seg selv. Man går på asfalt i stedet for snø, man har et komplisert og farlig trafikkbilde å forholde seg til – og fortauskanter, grus, sprekker i asfalten, uoppmerksomme fotgjengere, kumlokk og høstløv er noen av de andre elementene som krever din oppmerksomhet. Da er det smart å bruke litt ekstra penger på rett utstyr som ikke distraherer deg.

RULLESKI

Tre typer rulleski. De to nederste parene er Swenorski med trekjerne, det øverste et mer primitivt par fra Ski-Skett.
Tre typer rulleski. De to nederste parene er Swenorski med trekjerne, det øverste et mer primitivt par fra Ski-Skett.

Dette siste poenget gjelder også rulleskiene (for den som vil trene ski også på sommeren). Jeg startet min rulleskikarriere med de øverste skiene på bildet, fra Ski-Skett. De er rimelige, men også skumle dersom man bruker de litt og utsetter de for slitasje og litt bratte bakker. Jeg opplevde (dessverre) en gang å få revet av en stor bit av hjulet i en lang og forholdsvis bratt nedoverbakke med de på beina. Bare flaks gjorde vel at den biten ikke løsnet på tvers av hjulet, men i stor grad på siden. Det gjorde at jeg holdt meg på beina hele veien ned. En annen ulempe med aluminiumsski er den voldsomme ristingen som oppstår under fart med litt ruglete asfalt. Det grenser i en del tilfeller til veldig ubehag og gir deg selvsagt dårligere kontakt med asfalten. Skiene fra Swenor har løst dette problemet gjennom å legge en trekjerne inne i rulleskiene. Den demper vibrasjonene meget effektivt og gjør turen til en drøm i forskjell. Som nevnt over er rulleski en forholdsvis krevende mental øvelser for alle oss som ikke har langrenn som yrke og bruker timer hver dag, så jeg ville faktisk har tatt noe av «vinterbudsjettet» og ført det over til «sommerbudsjettet» hvis jeg skulle starte med rulleski. Det hender jo at man kommer over historier i mediene om rulleskihendelser med lite fristende bilder av skrubbsår og det som verre er. Min absolutte anbefaling, dersom man skal legge ned et visst antall kilometer, er å ikke spare på pengene for dette utstyret.

Oppdatering: når det gjelder sikkerhet på rulleski kan denne artikkelen være verdt å få med seg.

RULLESKISTAVER

Dette gjelder også rulleskistaver. For det første får du en mye bedre følelse mot asfalten med staver med karbon i, de er mer fleksible. Dessuten, i hvert fall når det gjelder skøyting, opplevde jeg i starten av treningen at stavene pendler mye sidelengs (kanskje fordi man lettere får større fart?), og det er slitsomt å «presse» stavene ut av den siderettede pendlingen med hendene. Dette hjelper dyrere staver med gode stropper deg med automatisk.

Dessuten; en liten bryne til under hundrelappen er smart å ha. Da kan du bare slipe stavene dine (spissen slipes fort ned av asfalten) i stedet for å kjøpe nye pigger hele tiden, og skifte de (det er lite som er så frustrerende på lange slitsomme turer som sløve pigger som ikke får tak i asfalten. Dessuten husker man aldri at man skulle ha skiftet pigger før man er på vei ut på ny økt). Husk da å slipe på den siden bildet nedefor viser.

Husk forøvrig hansker når du går på rulleski. En ting er at de er greie å ha om du skulle falle, en annen ting er at du vil garantert få gnagsår på hendene fortere enn du tror, uten. Ta det fra en som har lært den tunge måten…

Skal du slipe piggen på rulleskistaven, fungerer det godt om du sliper på den siden bildet viser, og kun den.
Skal du slipe piggen på rulleskistaven, fungerer det godt om du sliper på den siden bildet viser, og kun den.

 

SMØREBENK

Til slutt. En smørebenk er kanskje for noen litt pretensiøst, men å investere i en slik sparer deg mage timer med støvsuger, avispapir eller vaskemidler og skuring av glider og festesmøring på stue(?)gulvet og stolene hvis du som jeg velger nødløsningen med stolryggen på spisestuebordene. Kanskje sikrer du husfreden også?

Vel brukt smørebenk.
Vel brukt smørebenk.

Bildet viser det kanskje ikke så godt, men denne benken har fanget opp sin andel kjemikalier som ellers ville gått ned i gulv og møbler. Dessuten er det nesten «priceless» og godt for hjertet med en benk der skiene kan festes og ikke spretter rundt hvis man velger andre «oppfinnsomme» løsninger.

…Dette ble en forholdsvis lang artikkel og enda har jeg sikkert bare skrapt litt i overflaten av hva mange lurer på og hva mange andre kan. Jeg har hverken alle spørsmål eller alle svar. Derfor oppfordrer jeg alle som har lest hit på det sterkeste om å legge igjen både spørsmål, svar (til disse) og egne erfaringer!

Steffen.

 

 

Write A Comment