Skiene som ble testet, fra venstre mot høyre: Atomic Redster C9 (2 vektutgaver), Rossignol R-Skin (2 vektutgaver), Rossignol R-Skin Race(/Comp) (2 vektutgaver), Fischer Twin Skin Race (1 utgave) og Fischer Twin Skin Carbon (1 utgave).

Sammen med Trondheims ledende langrennsbutikk, Sportsbua, gjennomførte turrenn.net test av felleski der flere av årets mest populære og beste modeller fra Fischer, Atomic og Rossignol ble testet. Vi la mest vekt på feste, og skienes oppførsel og særetrekk i motbakker og på flater.

Teststed: Granåsen Stadion
Vi testet felleskiene på Granåsen stadion i Trondheim. Kl. 09.00, i -12 grader og eldre natursnø, muligens med innslag av kunstsnø. Dette mente vi ga gode forhold for å teste skiene fordi kalde, avrundete snøkorn ikke gir optimale forhold for felleskiene og dermed ville gi utfordringer, men også muligheter for å utmerke seg for de gode skiene.

Motta nyhetsbrev fra turrenn.net med flere artikler som denne, abonnér her.

Testere: proff og amatør

Vi var to som testet skiene – en proff som kjenner ski og festeproblematikk til fingerspissene og en amatør og mosjonist som har denne gruppens forventninger og erfaringer under huden. Proffen var Andreas Helgemo, smøreskjef for team Veidekke Midt-Norge og langrennsekspert ved Sportsbua. Mosjonisten var turrennløper og redaktør for turrenn.net, Steffen R. Larssen.

Proff Andreas fra Sportsbua tester felleski i Granåsen.

Det ble lagt vekt på at dette er en test av felleski, og fellens betydning for skiopplevelsen er dermed vektlagt mer enn generell glid, etc.

Skal du kjøpe felleski og vil teste de i renn? Les turrenn.net´s reportasjer fra landets turrenn her.

Innledningsvis kan vi si at i all hovedsak er alle skiene som ble testet svært gode felleski. Undertgnedes erfaringer med felleski stammer fra 2-3 år eldre, og litt mindre sofistikerte modeller, og det var stor forskjell på kvaliteten. Subbingen jeg tidligere har opplevd (men ikke mer enn at jeg også har akseptert den) både oppover, på flater og (noe) nedover var eliminert or disse modellene. Hovedintrykket var at skiene dermed opplevdes som vanlige, godt preparerte klassiskski. Vi kårer derfor ikke noen ”vinner” eller ”taper”, men velger likevel hver vår personlige favoritt. Vi beskriver samtidig ulike opplevelser og egenskaper ved det som i utgangspunktet alle oppleves som veldig gode felleski.

Er du av de som synes det er for slitsomt å vedlikeholde og preppe ski? Sportsoppbevaring AS i Trøndelag vil ta jobben for deg.

Skiene som ble testet:

Toppmodeller:

Atomic Redster C9

Rossignol R-Skin Race

Fischer Twin Skin Carbon

Modellen rett under toppmodellene:

Rossignol R-Skin

Fischer Twin Skin Race

Felleski eller zeroski? Les turrenn.net´s vurderinger her.

Atomic Redster C9:

Min, dvs mosjonistens opplevelse av Atomic Redster C9 var veldig umiddelbar og konsistent. Når det gjelder selve skikonstruksjonen og dens egenskaper var Redster C9 en stødig, litt stiv ski som gjør lite ut av seg, på godt og vondt. Det

Atomic Redster C9

er en veldig lett og nesten litt ´forsiktig´ ski som ikke gir løperen noen overraskelser. Samtidig føles den stødig.

I testrunden vår startet vi umiddelbart på en stigning ut fra stadion, og denne er ca. 300 meter lang. Redster C9-skiene fungerte perfekt i denne stigningen, uten et eneste glipptak.

Andreas fra Sportsbua fremhevet under runden vår at Redster-skiene også er lette å føre frem (dvs. de subber, eller skrubber ikke i underlaget når du fører frem og setter ned foten, og skia, etter frasparket med motsatt fot).

Ingen glipptak, og lett føring er på mange måter formelen man ønsker seg fra felleski og dermed gir Atomic Redster C9 er veldig godt inntrykk i denne delen av løypa.

Vil du fortsatt mestre smurningens kunst (ikke minst glid)? Les Swix´ og turrenn.net´s tips for bedre skismurning her.

På toppen av bakken får vi muligheten, på en påfølgende flate, til å teste hvordan skiene reagerer på staking. Undertegnede (mosjonisten) opplever ingen problemer med skienes oppførsel under stakingen. Med mine krefter og min innsats står jeg bra på skiene og opplever ingen subbing eller andre forstyrrelser. Andreas mener imidlertid at siden disse skiene er stive og ikke ”flekser” så mye vertikalt har de kanskje et litt mindre rom for trykk mot bakken fra en hardt stakende løper og kan komme til å subbe noe.

Atomic Redster oppleves rett og slett som en ”vanlig”, godt smurt, god racingski.

Rossignol R-Skin Race

Rossignol R-Skin Race viste umiddelbart frem sin livlige side. De har en form for tydelig respons på trykket fra foten i frasparket og viser en tilstedeværelse gjennom å følge / fjære små variasjoner i snøen og sporet. Det er selvsagt ulikt om

Rossignol R-Ski Race

man opplever dette som viktig, men undertegnede foretrekker helt klart denne egenskapen, og Rossignols R-skin Race gir dermed et veldig godt førsteinntrykk.

Oppover den samme 300 meter lange bakken ut fra Granåsen stadion sitter R-Skin Race skiene veldig godt, og for mosjonisten (undertegnede) fungerte den rett og slett veldig bra, også med tanke på fremføring av skien. Man merker heller ikke for denne skien at det egentlig er en felleski. Det gjorde vi heller ikke under stakestrekket.

Andreas fra Sportsbua syntes R-Skin Race var litt tung å føre frem, og litt myke å stake med. I proffens terminologi ”vandrer” også skien litt mer vertikalt (mykere eller mer omfattende ”fjæring”), fordi den er litt mer fleksibel og livlig, men han mener også som mosjonisten at R-Skin Race gir en god følelses med underlaget.

Fischer Twin Skin Carbon

Det var bare undertegnede, mosjonisten, som testet Fischers toppmodell (Twin Skin Carbon) med feller. For Twin Skin Carbon-skiene sin del kunne man fort kjenne igjen Fischers fleksible og dynamiske egenskaper fra andre modeller av

Fischer Twin Skin Carbon

samme merke; en opplevelse av at skia nesten snor seg over og rundt ujevnheter, snøklumper, etc. i løypa og dermed gir en veldig myk og konstant fremdrift. Dette er etter min mening det som kanskje først og fremst skiller Fischer fra andre skimerker.

Med Fischer Twin Skin Carbon var det noe vanskeligere å få feste for undertegnede opp bakkene. Dermed, som en effekt ble det også litt vanskeligere å holde takten og fremdriften, og fremføringen av skien led litt under dette. Andreas fra Sportsbua var kjapt ute med å helt riktig påpeke undertegnedes noe ufullkomne teknikk (litt lite sideveis forflytning av tyngdepunktet) og det faktum at Fischers felleski har et mindre areal med feller under skiene, og dermed stiller litt større krav til skiløperen. Andreas mente også at Fischerskiene ikke hadde helt den samme festeegenskapen som Atomic og Rossignol på et såpass kaldt føre. Med andre ord er det sannsynlig at glipptakene skyldes mer løperen, og noe temperaturen, enn skiene.

På flatene, under stakingen, opplevdes Fischerskiene som veldig gode, og her kommer Fishchers fleksibilitet og dynamikk frem igjen, en egenskap som for undertegnede (som nevnt over) gir en bedre skiopplevelse.

Fischer Twin Skin Race

Det var kun Andreas fra Sportsbua som testet disse. Han mente: En mer tilgivende ski enn twin skin carbon. fortsatt god i

Fischer Twin Skin Race

framføring som sin storebror, men igjen litt lettere å skape godt feste på. Har en felle som er 4cm lengere enn twin skin

carbon, noe som er med på å skape et større areal med felle som møter bakken. Fin treningski for den som ikke er fullkommen teknisk, mens den som er god teknisk vil velge en carbon ski pga. dens egenskaper.

Rossignol R-Skin

Rossignols R-Skin (dvs uten ´Race´-spesifikasjonen i navnet og egenskapene) opplevdes som forventet på mange måter som like ´Race´-utgaven. De var fleksible og livlige, men med litt større mulighet til å komme `nedpå` med fellen; hvis jeg prøvde å overdrive bevegelsene mine vertikalt under stakingen, dvs. hoppe litt ekstra opp og

Rossignol R-Skin.

frem, kunne skiene subbe/lugge litt. Andreas fra Sportsbua synes av samme grunn at R-Skin er litt tyngre å føre enn R-Skin Race utgaven.

Manøvrering, nedoverbakker

i bakkene ned mot stadion skilte ingen av skiene seg nevneverdig ut fra hverandre, selv om dette ikke var hovedfokuset med denne testen. I et skistadion er det krappe og bratte svinger. Det gir, med tilsvarende krappe og skarpe manøvreringer, mulighet til å se etter ustabilitet i denne typen terreng. Men ingen av skiene vi testet viste noen slike svakheter, i eller utenfor sporet. Det man ellers også eventuelt kunne bitt seg merke i for felleski ville vært lugging nedover, spesielt utenfor sporet, men ingen slik effekt gjorde seg gjeldende for noen av skiene.

Mosjonist og redaktør Steffen tester i Granåsen.

Våre favoritter

Vi mener at ski og egenskaper tildels henger sammen med personlige preferanser og teknikk. Vi velger én modell hver

som var vår favoritt den dagen. Proffen Andreas velger Atomic Redster C9 denne dagen pga. totalen med feste, føring og stakeegenskaper. Mosjonisten Steffen velger Rossignol R-Skin Race fordi den var så lik vanlige godt smurte ski, samtidig som den hadde liv og respons, noe som jeg personlig synes styrker skiopplevelsen.

Turrenn.net takker Sportsbua i Trondheim for velvillig å stille opp med ski og ekspertise.

Write A Comment

*