Hva er egentlig snø og hva skjer når den har landet på bakken?

Hva vet du egentlig om snø, mer enn at den er hvit, du kan gå på ski på den og at noen ganger er det spesielt lett å lage snømann av den? Hva burde du vite og hva vil du vite? Denne artikkelen vil helt sikkert gi deg noen ekstra knagger med innsikt og dermed bedre forutsetninger for å ta gode valg når du skal smøre ski.

Snø er frosset vanndamp og dermed iskrystaller. Disse iskrystallene dannes i atmosfæren som en følge av vanndamp som er presset oppover av stigende luft. Temperaturen er i de fleste tilfellet mellom -12 og -40 grader celsius. Iskrystallene klumper seg sammen på vei ned mot bakken og samler seg til snøfiller.

Etter hvert som snøen på bakken blir eldre forsvinner kantene på snøkornene og snøen synker sammen. Det betyr at vannverdien øker; det blir relativt sett mer vann og mindre snø.

Formen til snøfnuggene avhenger av temperaturen og fuktigheten i de luftlagene der snøen dannes. Snøfillene består som snø hele veien når det er kaldt nok. Ellers faller snøen som regn. Snøen faller som regel med en hastighet på 0,5-10 meter per sekund.

Snøen er en del av et større kretsløp og flere prosesser. Illustrasjon av Atle Hansson fra boka Skredfare (Fri Flyt).

Snøens egenskaper

Snøens egenskaper bestemmer hvilke smurningstyper man bør bruke, og egenskapene til snøen deles opp i konsistens og temperatur, og dessuten er luftfuktigheten viktig. Konsistensen kan beskrives som, på den ene siden finkornet nysnø – til på den andre siden, grovkornet eldre snø, som har gått gjennom temperatur- eller mekaniske (snødrev, smelting, etc.) endringer. Det er lufttemperaturen som bestemmer temperaturen på snøen, men snøen kan aldri være over 0 grader. Ved varmegrader smelter snøen og får en økende andel vann. Nysnø og kald snø har bedre inntrengningsevne (i f.eks. skismurning) enn henholdsvis gammel snø og varm snø.

Nysnø

Nysnø kan deles inn i:

  • pulversnø (kald, tørr nysnø)
  • klabbsnø (fuktig nysnø ved 0 grader)

Snøflakene kan være helt frosne, eller de kan være dels underkjølte, det vil si at de består delvis av kaldt vann og ikke bare is. da fester snøen seg lettere til objekter den kommer i berøring med (dette er 0-graders snøen som er så vanskelig å smøre på og som zeroski er laget for). Snø kan også falle som hagl eller kornsnø. Dette er også is, men ikke i snøflakenes krystallform. Hagl er dannet av ekstra vannrike skyer i sterk oppadgående luftstrømmer. Kornsnø er mindre partikler fra tåkeskyer.

Kunstsnø er små vannpartikler som har en størrelse på litt mindre enn 0,5 mm., og regnes som mer slitesterk enn vanlig snø.

Både hagl, kornsnø og kunstsnø er mer avrundet og har dermed mindre inntrengningsevne i skismurning.

Snøkornene mister den karakteristiske formen over tid gjennom ulike påvirkninger og prosesser. Illustrasjon av Atle Hansson fra boka Skredfare (Fri Flyt).

Liker du denne typen stoff? Her kan du lese hvordan du får mest mulig ut av Yr´s værmeldinger.

Snøens omvandling / endring over tid

Snøen på bakken går gjennom en omvandlingsprosess etter at den har landet. Man måler gjerne snøens beskaffenhet i vannverdi. Vannverdien forteller hvor mye vann det er i en viss mengde snø (iskrystallene). Nyfalt snø kan typisk ha en vannverdi på 0,1 – dvs at 10 cm snø ved smelting gir 1 cm vann. Etter hvert som snøen på bakken blir eldre forsvinner kantene på snøkornene og snøen synker sammen. Det betyr at vannverdien øker; det blir relativt sett mer vann og mindre snø.

Snøoverflaten utsettes i tillegg for påvirkning fra både sol og vind. Vinden gjør at tørre, løse snøflak driver og blir til små snøpartikler som kan danne fonner og skavler. Solen gir en akselerert omforming til en hard overflate; skaresnø.

Lei av å smøre og vil heller gå for felleski? Les vår felleski-test sammen med Sportsbua i Trondheim her.

Skaresnø kan deles inn i:

  • smelteskare (om våren; smelting om dagen og frysing om natten)
  • isskare (frysing av tåkedråper på snøoverflaten som gir hard og skinnende overflate)
  • vindskare (dannes i kaldt, fuktig vær og vind der fuktig luft trenger inn og fordamper i snøen)

I tillegg til skaresnø snakker man ofte om kategoriene fokksnø, kornsnø og rim.

Fokksnø er som navnet antyder snø som er flyttet på og samlet opp av vinden. Snøen blir under forflytningen avrundet og pakkes tett sammen, og fryser fast til et tynt lag når de faller til ro.

Kornsnø er gammel avrundet snø. Avhengig av størrelsen har vi finkornet, middels- eller grovkornet snø.

Rim kan kalles krystaller som kommer fra fuktighet i lufta som har kondensert på snøen – og som gir ekstra godt skiføre på fast underlag fordi den trenger godt inn i skismurningen.

Gammel snø reflekterer dessuten mindre varme fra sola enn nysnø og dermed øker også oppvarmingen og vanninnholdet i snøen.

Snøsmeltingen

Snøen på bakken smelter (snøomvandlingen eller snømetamorfosen) av flere grunner – når den er kommet opp i 0 grader celsius. Den viktigste grunnen er overføring av varme fra luften, mens andre årsaker er overføring av kondensasjons(/fordampnings-)varme i fuktig luft, tap av fordampningsvarme i tørr luft, (absorbsjon av) direkte innstråling fra solen og differansen mellom innstråling fra omgivelsene og utstråling fra selve snødekket. Varmeoverføring mellom luft og snødekke øker med økende vind. Det aller viktigste poenget her er at snøen omvandles over tid på bakken til ulik konsistens, men alltid fra den opprinnelige snøflakformen med best inntrengningsevne.

En kan også se på prosessen som én av tre mulige omvandlingsformer; destruktiv eller nedbrytende, konstruktiv eller oppbyggende, eller smelteomvandling (se fig.)

Snøens omvandling kan skje på flere måter og går gjennom ulike prosesser. Illustrasjon av Atle Hansson fra boka Skredfare (Fri Flyt)

Den nedbrytende forvandlingen skjer fra og med da snøen treffer bakken. Nysnøens karakteristiske mangefasetterte stjernekrystallstrukturen svinner hen og snøfnugget blir rundere og mer kornete.

Stabilisering av snøen

Deretter skjer oftest den prosessen som kalles sintring, det vil si at det dannes snøbroer mellom snøflakene; de bindes fast til hverandre og snøen stabiliserer seg. I denne prosessen er temperaturen avgjørende; rundt 0 grader skjer dette fortere enn når det er kaldere, derfor forblir snøen løsere / i pulvertilstand lengre når det er kaldt. Den oppbyggende prosessen skjer fordi snøen lengre ned i lagene fremdeles er varm, og fordamper. Denne dampen fryser igjen lengre opp i snølaget der det fremdeles er kaldt. Dette kalles rennesnø, fordi laget og konstruksjonen er ustabil og gjerne ”renner” fra hverandre ved bare liten påvirkning.

Smelteomvandling skjer når snøens overflate når 0 grader. Illustrasjon av Atle Hansson fra boka Skredfare (Fri Flyt).

Smelteomvandling

Smelteomvandling skjer når det øverste snølaget er oppvarmet til 0 grader. Vannet som har smeltet renner nedover og fryser lengre ned. På natten kan dette vannet fryse på nytt. Da vil, hvis snøen smelter igjen, snøen til slutt bli det vi ofte kaller ”råtten”, og vanskelig å gå på ski på.

I tørr luft smelter ikke snøen like fort som i fuktig luft. Men i fuktig luft, når luften er ”mettet” av vanndamp skjer en transport av dampen ned mot snøen og vann avsettes på snøoverflaten. Hvis det er varmt i luften vil dette vannet akselerere smeltingen, hvis det er kaldt vil vannet bare avsettes som rim og ingen smelting vil skje. Også i slike tilfeller vil vinden øke smeltehastigheten.

Sola og våren

Midt på vinteren står solen lavt på himmelen og strålingen vil gi mindre smeltingseffekt enn når solen står høyere mot våren. Det er fordi solens stråling da har en vinkel mer rett på snøen, som gir større effekt. Skyer har også mye å si. Skyer fungerer på samme måte som en dyne eller teppe og reflekterer varmen i atmosfæren tilbake mot bakken og snøen. Smeltingen øker. Skyer, varmegrader, vind og fuktig luft vil dermed gi et svært stort bidrag til snøsmelting.

Mot våren øker som nevnt over innstrålingseffekten fra solen. I tillegg reflekteres relativt sett mindre varme på grunn av forurensningen i snøen (støv, partikler, etc.) fra omgivelsene (hvit snø reflekterer mer varme enn forurenset grå eller svart snø). Dette øker også smeltingen. Ny snø smelter dermed også fortere når det er varmere, fordi snøen den lander på allerede er oppvarmet.

Les mer om snøsmelting om våren på Yr her.

Kilder:

Sulebak, J. R. 2007. Landformer og prosesser. En innføring i naturgeografiske tema. Fagbokforlaget, Bergen.

Snø. (2015, 3. januar). I Store norske leksikon. Hentet 8. januar 2018 fra https://snl.no/snø

Bryhn, Rolf. (2012, 22. mai).

Skismøring. I Store norske leksikon. Hentet 8. januar 2018 fra https://snl.no/skismøring

 

 

 

 

 

 

Write A Comment

*