yrbilde

OK, så står du der og skal ut på ski. YR og andre apper gir deg værmeldingen, men de er gjerne ulike og usikre, og symbolene er ikke nødvendigvis selvforklarende som smørehjelp. Meldingene stemmer dessuten heller ikke alltid med det du ser utenfor vinduet.

Synes du YR burde vært litt enklere å forstå?…

I en serie artikler vil Turrenn.net i vinter sammen med meteorologikonsulent Håvard Larsen hos Meteorologisk Institutt/YR gå gjennom varslingene/værmeldingen og meldingstjenestene deres og forsøke å gi et oppklarende og forenklende bilde som forhåpentligvis hjelper deg å finne de beste tidene og stedene for skiløping. Og det beste grunnlaget for å smøre skiene dine:

– se for deg en gryte med vann som vi setter på koking. Vi vet at det snart bobler opp, men vi vet ikke nøyaktig hvor hver enkelt dråpe i gryten kommer opp.


Håvard Larsen, Yr.

YR har publisert en samleside som forklarer hvordan du kan/bør tolke værmeldingen – noe som i stor grad understreker behovet for “opplæring” – men problemet er at du må spa deg gjennom nye før du kan konkludere ski- og smørningmessig. Turrenn.net har derfor oppsummert de relevante poengene og snakket med YR om de viktigste poengene i hver artikkel:

YR: Slik får du best mulig værvarsel

YR´s hovedpoeng: “Ta en titt på observasjoner fra de nærmeste målestasjonene”:

Turrenn.net: Hva betyr dette i praksis for værmeldingen, og hvilken informasjon kan jeg få ut av dette?

Slik ser det ut når YR viser siste observasjoner fra værstasjonene nærmest deg (eller der du skal på ski). Bilde: Skjermdump fra yr.no.
Slik ser det ut når YR viser siste observasjoner fra værstasjonene nærmest deg (eller der du skal på ski). Bilde: Skjermdump fra yr.no.

Yr svarer: Mens varslene du finner på yr er en (flere timer gammel) prognose for hvordan været kommer til å bli, er observasjonene reelle målinger av ulike parametre, som vind, lufttemperatur, luftfuktighet, mm. Observasjoner er derfor den beste beskrivelsen av været i øyeblikket.

En observasjon er altså en reell nåtids måling av været, mens et værvarsel er en beregning av hvordan været kommer til å bli – fremtiden.

Da er det viktig å ha i bakhodet at vævarsler ikke er en fasit, men en prognose basert på den kunnskapen vi har om atmosfærens tilstand til en hver tid, og mest sannsynlige scenarier basert på den infoen vi har. Værvarsel er aldri helt perfekt. De to viktigste grunnene til dette er små unøyaktigheter i utgangstilstanden og tilnærminger gjort i modellen. Unøyaktigheter i utgangstilstanden skyldes bl.a. at det ikke er mange nok observasjoner til å beskrive hele atmosfæren i detaljer.

OBS! Meld deg på Turrenn.net´s nyhetsbrev (se i margen), så får du beskjed når neste artikkel i serien om å forstå været bedre kommer!

YR: “Time-for-time-været kan ikke garanteres for små, lokale områder. Det kan i det minste variere fort.” Med andre ord, hvis det i utgangspunktet meldes ustabilt vær kan du ikke fullt og helt stole på disse varslene.

Turrenn.net: Men hva ER ustabilt vær, YR?

Det tradisjonelle timesvarselet til YR; visuelt og i en summarisk tabell. Timesvarselet får man frem ved å klikke på den markerte linken. Bilde: Skjermdump fra yr.no.
Det tradisjonelle timesvarselet til YR; visuelt og i en summarisk tabell. Timesvarselet får man frem ved å klikke på den markerte linken. Bilde: Skjermdump fra yr.no.

Yr svarer: «Ustabilt vær» er et uttykk vi sikkert bruker litt for ofte, og det høres kanskje ut som verdens enkleste bortforklaring, men det er faktisk ikke uten grunn at begrepet nevnes. Ustabil luft har vi når det er store temperaturforskjeller i luftmassene oppover i atmosfæren. Jo større forskjellen er, jo lettere er det for luften å bevege seg vertikalt. Resultatet av disse bevegelsene er ofte dannelsen av bygeskyer og nedbør fra disse.

Byger er av natur veldig lokale, og det å varsle disse er en skikkelig nøtt. Man kan i grunn si at bygenedbør er prediktabelt regionalt, men ikke lokalt (utover noen få timer) Se for deg en gryte med vann som vi setter på koking. Vi vet at det snart bobler opp, men vi vet ikke nøyaktig hvor hver enkelt dråpe i gryten kommer opp. Sånn er det med byger også. Vi vet at det kommer byger over et stort område, men ikke nøyaktig hvor og når hver enkelt byge treffer.

Figurene under viser hhv beregnet bygenedbør og observert nedbør for den samme timen. Selv om modellen har beregnet nedbøren ganske riktig landsdelen under ett, klarer den ikke nøyaktig å plotte hver enkelt bygecelle riktig. 

ill: beregnet og observert nedbør for én time. NRK/YR.
ill: beregnet og observert nedbør for én time. Bilde: skjerdump fra yr.no.

 

…og der har du det; YR´s første runde med forhåpentligvis oppklarende tips og forklaringer på hvordan du kan nyttiggjøre deg værmeldingen best mulig. Vi oppsummerer:

  • Observasjonene av lokalt vær er i motsetning til timesvarslene tidsmessig helt ferske; en reell sanntidsmåling.
  • Ustabilt vær gjør det vanskelig å forutse været lokalt, og du må forberede turen deretter.

Fortsett til del II her.

OBS! Meld deg på Turrenn.net´s nyhetsbrev (se i margen), så får du beskjed når neste artikkel i serien om å forstå været bedre kommer!

Write A Comment

*