skjermbilde-2016-11-11-kl-19-13-12

OK, så står du der og skal ut på ski. Du sjekker værmeldingen på YR og andre apper og får sannsynligvis ikke bare ulike værmeldinger, men føler kanskje at det ikke er så lett å nyttiggjøre deg symbolene når du skal legge smørningen på skiene. Og kanskje har du også en viss erfaring med at meldingene ikke alltid stemmer med det faktiske resultatet?

Turrenn.net har tatt en prat med Håvard Larsen i YR / Meteorologisk Institutt for å få en pedagogisk og konkretisert forklaring av de viktigste sidene av varslene deres:

I del 1 så vi på nytten av å ikke bare sjekke værmeldingen, men også det å se på de faktiske observasjonene, dvs. været i sanntid. Vi fikk også en gjennomgang av hvorfor ustabilt vær kan være vanskelig å melde i detalj.

Dette er kanskje spesielt viktig langs kysten og på fjellet hvor været er kjent for å variere mye over korte avstander. Håvard Larsen, Yr.

På denne siden har YR skrevet utførlig om sine værmeldinger, men vi ville ha en mer konkret forklaring på de ulike poengene. Vi går derfor gjennom ulike råd og forklaringer fra YR her:

YR: “Les tekstvarslet!” tekstvarslet er situasjonsbestemt og håndskrevet av erfarne meteorologer der de analyserer og tolker den informasjonen fra målestasjoner og datamaskiner som blir til de automatiske værvarslene som vises ved hjelp av noen få symboler. 

OG:

YR: “De visuelle værkartene (nederst på siden) kan gi et enda bedre bilde av nedbørsmengde og -tidspunkt”.

Turrenn.net: Men hvorfor er dette så viktig for akkurat min skitur, i dag, der jeg skal?

YR Svarer: I Norge, med sine utallige åser, fjell, øyer og fjorder, skaper topografien store variasjoner i været. Både i virkeligheten og når modellene søker å beskrive været utfra den informasjonen den innehar. Det kan mao. være store variasjoner i varslene innenfor et område.
skjermbilde-2016-11-11-kl-19-13-12Det er viktig å merke seg at det grafiske varselet bare er gyldig for et spesifikt punkt, og at nærliggende punkter kan ha veldig forskjellig varsler. Dette er kanskje spesielt viktig langs kysten og på fjellet hvor været er kjent for å variere mye over korte avstander. Skal du f.eks. med båt fra Horten til Færder kan varselet være veldig forskjellig, det samme om du skal på tur fra Spiterstulen til Galdhøpiggen. Det kan ofte være lurt å investere litt tid i å både se på flere punkter blandt de grafiske varslene, tekst- og evt twittermeldinger.

Både tekstvarslene og værkartene er varsler som søker å beskrive været innenfor et større område.

Litt mer detaljert kan man si;

  • De grafiske varslene er gyldig for et gitt punkt og tidsrom, mens de tekstbaserte varslene fra meteorologene er for et større område og ofte lengre tidsintervaller.
  • Meteorologene har i de tekstbaserte varslene fokus på å beskrive det «viktigste været» (f.eks. den sterkerste vinden innenfor området).
  • Meteorologene kan vurdere værsituasjonen annerledes enn værvarslingsmodellene og den automatiske etterbehandlingen.
  • Det er noe ulike tidspunkt for når de ulike varslene oppdateres.

YR: “Den effektive temperaturen er den følte (f.eks. på hånden når du står i ro og tar av deg hansken (red. anm.)) temperaturen, med andre ord kombinasjonen av temperatur og vind”. Yr har laget en vindavkjølingsindeks(-/tabell) som du kan se hvis du klikker på linken over.

Turrenn.net: Hvorfor kan man ikke bare se på termometeret?

YR Svarer: Effektiv temperatur, eller følt temperatur som også brukes om parameteret, er ingen temperatur som kan måles med et termometer, men et er en måte å tallfeste den kombinerte effekten av vind og (lav) temperatur slik at vi kan handle fornuftig. Den «følte temperaturen» er den temperatur vi måtte hatt i vindstille forhold for å oppleve samme kulde som ved de eksisterende vind- og temperaturforhold.
Kroppen avkjøles raskere når det blåser. Termometeret måler luftmolekylenes “energitilstand” og denne er den samme om det er vindstille eller om det blåser. Men hvordan huden vår reagerer, hvor stort varmetapet fra kroppen vår er, er blant annet avhengig av vinden. For å gi en indikasjon på hvor stort varmetapet er når det blåser, kan en bruke en avkjølingsindeks som sammenligner varmetapet en får når det blåser ved ulike temperaturer, sammenlignet med tilsvarende varmetap i vindstille luft.

…og dér er det sikker fornuftig å sette strek for denne gang. Været kan være heftige greier. Vi oppsummerer, som sist gang, denne ukens værmeldingstips:

  • Meteorologens tekstvarsel er en tolkning av dataene de har fått fra ulike værstasjoner og legger vekt på forhold av spesiell verdi for den som skal ut og “oppleve” det.
  • Den temperaturen du faktisk føler eller opplever på huden er et resultat av faktisk lufttemperatur og vindstyrke.

Write A Comment

*