Jutulrennet ble arrangert første gang i 1986. -Blant initiativtakerne til rennet var John Jarle Hovin fra Hovin I.L. og John Bjerkenås fra IL Leik. Begge to er dessverre gått bort, innleder Gunn Aase Bergmann, som har vært leder i Trim/Langrennsavdelinga fra slutten på 1980-tallet og et tiår framover. Hun har vært i arrangementskomiteen for rennet siden 1989.
Rennet går i 2018 i både fristil og klassisk med tur-, og trimklasse og distansen er 24 km.
Test felleski (2018): Atomic Redster, Rossignol R-Skin og Fischer Twin Skin.
Løypa går forbi Jutulsteinen
Hovin har dessuten laget et jubileumsskriv, Jutulrennhistorien i forbindelse med det 20. året rennet ble arrangert, der en god andel ildsjeler og renndeltakere dras frem. Tidligere var Jutulrennet et delt arrangement mellom idrettslagene Leik og Hovin, men nå er det bare Hovin som står som arrangør. Løypetraseen går alltid innom Jutulsteinen, derav navnet på rennet (les mer om opphavet til navnet på steinen lenger ned). I skrivet kan man dessuten lese om varierende (men alltid journalførte) værforhold, og manuell oppgåing av løypa før idrettslaget fikk anskaffet tråkkemaskin.
Løypa: opp og ned og innom Jutulsteinen
-Selve løypa er opp og ned, men med et midtparti som går over lettkupert «kjølterreng», tenk deg en båt som ligger med kjølen i været, forbi den berømmelige Jutulsteinen på toppunktet i løypa; rennet og steinen har navn fra et sagn om noen jutuler som kastet stein på hverandre i krangel om en trolljente. Det er teknisk sett en konglomeratstein (lavastein); med mindre steiner innsmeltet, det ser ut som de er støpt inn. 10 årspremien er en kopi av denne steinen, forklarer Bergmann.
Forlenget rennet og utvidet med fristil
Gunn Aase Bergmann forteller historien etter de første 20 årene: -Etter 2006 fikk vi en nedgang, men det gjaldt jo hele landet, at man fikk færre deltakere etter en oppblomstring med mange renn. Vi startet først med å prøve å gjøre rennet lengre; fra 1,8 mil prøvde vi å få det opp mot 2,5, fordi vi så det var bedre påmelding på de lengre konkurransene. Med Rensfjellrennet i nabobygda ønsket mange å gå lengre for å få opptrening til dét rennet. Da la vi på noen sløyfer mellom Hølonda og Gauldalen.
-Det ga imidlertid ikke så stor virkning, men skøytinga kom for fullt også for de voksne menn og kvinner. Dét satset vi på. Vi hadde dobbel start og splitter ny tråkkemaskin. I styret var det ekte ildsjeler, som f.eks Jostein Flå, som prosjekterte en hytte, skaffet byggematerialer gratis og solgte den til høystbydende. Vi fikk inn penger gjennom andelssalg og dugnadsarbeid med riving og maling for oppdragsgivere. Tråkkemaskin til godt over 1 000 000 ble anskaffet fra egen kasse. Da kunne vi lage en fantastisk fin og bred trase for både fristil og skøyting og klassisk med spor, både i lysløypa og i Jutulrenntraseen, forteller Bergmann fornøyd.
Ildsjeler
Videre påpeker hun at det er mange ildsjeler på Hovin. – Styremedlemmene i skiavdelingen med ektefeller og familie; har brukt mye av sin fritid på skianlegget på Kvennabakkan gjennom flere tiår. Før vi hadde tråkkemaskin så var det folk som gikk opp løypa; Erling Refseth laget seg en bæresele til spaden som han hadde på ryggen, og når han i mellomjula gikk opp løypa,
tappet han bekker, bygde snøbruer og gikk jevnlig flere dager opp traseen. Så ble det intensivert opp mot rennet, forteller Bergmann.
-Det er en gruppe av eldre, og noen som er gått bort nå, som gjorde en stor innsats. Min generasjon tok deretter over og videreutviklet rennet og anlegget. I dette arbeidet har Jostein Flå vært både idemaker, utvikler og utbygger. Nå har yngre krefter tatt over, men vi gamle tar gjerne et tak, enten i å gjennomføre Jutulrennet, kjøre løyper så snart snøen kommer eller ajourføre rennarkiv.
Kvennabakkan skianlegg
Vi har et flott skianlegg, og et lagsamarbeid med Lundamo idrettslag. De samarbeider med Hovin om skiaktiviteten, og deler anlegget. Start og mål for Jutulrennet er på Kvennabakkan skianlegg.
Merker til trofaste deltakere
-Vi prøver hele tiden å videreutvikle, og det er mange faste som kommer tilbake, og det er over 2000 som har vært innom over de 25 årene. Derfor har vi merker for første, tredje og sjette år, og større premier for 10, 15, 20 og 25 år. Vi har uttrekkspremier og som en spesiell gest gir vi en gul trøye til vinneren fra året før.
Tilsammen kunne vi ha flere hundre startende de beste årene, da vi ikke kolliderte med Marka Rundt og NTNU sine renn. Da hadde vi noen riktig fine år! Vi har jo også langveisfarende deltakere som har vært med i alle 26 årene, sier Bergmann, og avslutter; Både Oddvar Brå, Erik Jønland, og mange midtnorske løpere som har vært høyt oppe i krets- og landssammenheng, har gått rennet.
Adkomst: Ta av fra E6, kjør inn på RV 475 fra Hovin og følg skiltene til Gåsbakken og da ser man det store lysløypeanlegget på høyre side av veien etter ca. 6,5 km.
