Turrenn.net og Swix´ smøretips Del 4: Selve smurningen

Swix

I denne serien forsøker vi å tette alle kunnskapshullene om skismurning som gjør at mange mosjonister sliter med glid og feste. I dag; skismurning.

Harald Bjerke (t.v.) har vært produktsjef i Swix og står bak mange av deres nyvinninger, bl.a. Blå Extra, Cera-smurningene og ikke minst Swix´ legendariske stripe-design. Henrik Johnsen (t.h.) er Swix´ nåværende racingsjef med ansvar for langrenn, skiskyting og turrenn i Norge. Foto: turrenn.net.

Dette er del 4, om skismurning. Her kan du lese del 1; grunnleggende om skivalg og del 2; selve skiens egenskaper (m/ gjesteopptreden av Sportsbua i Trondheim)del 3 om snøen og dens egenskaper og del 5 om påføring av festesmurning og klister.

Swix´ beste menn

Turrenn.net får hjelp av racingsjef i Swix, Henrik Johnsen og en av Swix´ mest sentrale skikkelser, Harald Bjerke. Henrik har jobbet i Swix i 7 år. Han har ansvaret for racingservice innen langrenn, skiskyting og turrenn i Norge, og i tillegg sponsoroppfølging blant norske løpere. Harald er nå pensjonert, men har tidligere jobbet som produktsjef i Swix fra 1972 til 2013. I dag er han produktsjefsassistent og ‘museumsdirektør’ for Swixmuseet. Han har blant annet vært med å utvikle Blå Extra, Cera F og Cera Nova. Hvis du leser Thor Gotaas murstein av en bok, Birken, er Harald dessuten behørig nevnt der. Det disse to ikke vet om skismurning er ikke verd å vite.

 

Del 4, selve smurningen

Vi vet at skismurning skal gi oss feste og glid, og at når det er veldig varmt må vi over til klister. Fra tidligere artikler har vi lært at snøen har ulik form avhengig av tid (fra den falt) og temperatur. Men det er også lurt å sette seg litt inn i hva smurningen består av, slik at det er enklere å både velge og behandle smurningen riktig.

Harald og Henrik; hva består egentlig Swix´ skismurning av, og hvilke komponenter i smurningen er det som bidrar til god glid og feste? Harald tar ordet 

-Hovedkomponenter i festesmurning er parafin for glid…, sier Harald før turrenn.net må avbryte, for dette har vi ikke hørt: -glid for festesmurning?? Kan du forklare? Harald smiler og fortsetter: ..-festesmøringen har også innvirkning på gliden. I andre faser enn akkurat selve frasparket har festesmurningen en viss, varierende kontakt med snøen, det er ikke slik at den kun er i kontakt med snøen akkurat i det du sparker i fra, forklarer Harald. –Tenk på når du skal glid ned bakkene. Og du glir også på skien rett før frasparket. Derfor må også festsmurningen gi god glid. Man kan dermed i teorien si at festesmurning skal være en ”alt-i-ett” smurning. Du kan faktisk godt smøre hele skien med blå Swix og få ganske god glid, sier Harald. Han forteller til og med at junior-NM i alpint i 1978 ble vunnet med en hard festesmurning kalt Polar. Parafin er  dermed hovedkomponenten som gir glid for festesmøring. Kalde vokser har relativt mer parafin enn de for varme forhold, sier han før han fortsetter der turrenn.net avbrøt. –Vi bruker også gummi for slitestyrke (sitter lengre på skia, red. anm.) og olje/vaselin for feste.

-Fluor i festesmøringer reduserer isingsrisikoen rundt 0°C, voksen tåler også litt tørrere snø, samt at gliden blir noe bedre. På kaldere føre har fluor mindre betydning.


Harald Bjerke, Swix.

-Festesmøringen er en homogen blanding av parafin, gummi og vaselinolje. Kald nysnø har skarpe krystaller med stor gripeevne og man kan således bruke en voks med relativt mye hard parafin og relativt lite gummi og vaselinolje og allikevel få feste. Det er altså den harde parafinen som gjør voksen hard.  Kalde vokser har relativt mer parafin enn de for varme forhold, sier han før han fortsetter der turrenn.net avbrøt. –Vi bruker også gummi for slitestyrke (sitter lengre på skia, red. anm.) og olje/vaselin for å tilpasse feste (feste mot snøen, red. anm.). Det brukes også mykere parafiner på de ‘varme’ voksene for å tilpasse riktig hardhet.

Grunningsvoksen har mye gummi for slitestyrke

Betyr det da at spesielt grunnvoksene har ekstra mye gummi, men litt mindre olje/vaselin og parafin enn andre festesmurninger, lurer vi?

-Ja, det er riktig, svarer Harald og fortsetter:

-Jo kaldere forhold smøringen er beregnet for, desto mer parafin i voksen. Poenget med skismøring er hele tiden å matche hardheten på smøringen med hardheten/inntrengningsevnen til snøen (som vi lærte i del 3 har snøen mindre hardhet/inntrengningsevne når den er gammel, våt eller når det er høy luftfuktighet, red. anm.). Da blir det minst friksjon og er det ideelle for en glider. Festesmøringen skal være et lite knepp mykere enn snøen for at snøkrystallene skal kunne trenge inn å gi feste. I det skien settes i bevegelse etter frasparket skal snøkrystallene slippe.  Når det er kaldt er snøkrystallene skarpe, og man bruker da harde parafiner, dvs. med høyt smeltepunkt.

Swix Blå Extra under produksjon med en perfekt (men hemmelig) blanding av parafin, gummi og vaselin/olje. Foto: Swix.

Smurningens smeltepunkt angir dens hardhet

Men hvorfor er smeltepunktet viktig for snøens temperatur/konsistens, avbryter turrenn.net igjen? …Og kan man forresten ødelegge smurningens egenskaper hvis man har feil temperatur på jernet når man smelter den inn? Harald fortsetter:

-Jo høyere smeltepunkt på en parafin, jo hardere er den. Enkelt og greit. Man ødelegger ikke smøringens egenskaper om man bruker noe høyere varme på smørejernet enn antydet på pakningen, Beveg da jernet raskere ellers kan det fort ‘renne over’ og du får unødvendig mye voks på skiene og på sidene. Bruk på samme måte lavere temperatur for de ‘varme’ voksene.

Mengden av olje/vaselin regulerer også hardheten på voksen, fortsetter Harald: -Klistervoks har mest. …Og grønn Swix minst, spør vi (og avbryter igjen..)?

Ja, det er korrekt, smiler Harald, til tross for alle avbrytelser. Og fortsetter:

-Til slutt har vi gummi, som regulerer slitestyrken. En grunnvoks inneholder mye gummi for å ‘sitte’ lengre ved kornet og grovkornet snø. Gummi gir dårlig glid ved nysnø. …fordi den er så myk, spør vi? -Ja, derfor skal man ikke bruke grunnvoks på nysnø, presiserer Harald. Han minner også på: -Man bruker forøvrig ikke smørejern på annet enn grunnvoksen. Det vil gi dårlig feste og du får heller ikke lagdelingen som man er ute etter når man legge flere lag.

Fluor

Mosjonister er ofte vant til å tenke på fluor og at alt blir bedre med litt fluor. Vi vet den er vannavstøtende og gir bedre glid. Men hva med grad av fluorinnhold i festesmurningen?

-Fluor i festesmøringer reduserer isingsrisikoen rundt 0°C, voksen tåler også litt tørrere snø, samt at gliden blir noe bedre. På kaldere føre har fluor mindre betydning.

Leif Torgersen med Cera F (fluor) og vanndråpeeffekten smurningen gir på skien. Fluoren er vannavvisende og skaper denne effekten. Ill: Swix.

Fluor, dvs. perfluorerte n-alkaner med smeltepunkt mellom 100°C og 135°C, er avgjørende for god glid spesielt på fuktig og våt snø. -Det er et av naturens mest vannavstøtende stoffer, forteller de. Swix skjønte dette i 1986 og var først ute med å kommersialisere fluor i skismøring gjennom Cera F pulver. Dette ble patentert i samarbeid med råvareleverandøren Enichem fra Italia. Swix var også først ute med å finne en fluorkomponent, en såkalt ´emulsifier´, som kunne blandes homogent = (jevnt, ensartet) med parafin (som Harald og Henrik har forklart at bidrar til glid ovenfor). Dette ble til HF- og LF- voksene (HF=High Fluor og LF=Low Fluor, red. anm.) og patentert i 1991. Harald utdyper videre fordelene med HF- og LF-voksene: -Legger man en HF eller LF voks før fluorpulver, vil bindingen til pulveret bli bedre, da molekylene tiltrekker hverandre, og effekten av voksen vare lengre. Så HF og LF voksene har to fordeler; 1) De gir bedre glid enn smurning uten fluor og 2) de fungerer bedre som grunnsmurning for rent fluorpulver enn rene parafinvokser (´CH´ er Swix produktbetegnelse på produkter uten fluor, dvs. parafinvokser). HF og LF gir bedre glid, spesielt på fuktig og våt snø samt generelt ved høy luftfuktighet. HF og LF inneholder fluormolekyler. Det gjør at de binder seg bedre med fluorpulveret (FC) som har de samme molekylene. En ren parafin som underlag, CH, vil ikke gi den samme bindingen og dermed slites av lettere.

Kvaliteten på råvarene er avgjørende

-Dessuten handler jo skismurning om kvaliteten på råvarene, understreker de. Råvarene er basert på å være renest mulig, høyraffinerte (rene) som flybensin. Dette er spesielt viktig vedrørende parafinene. Det finnes mange typer

Swix Cera F. Foto: Swix.

parafiner som er billige, men de tilfredsstiller som regel ikke renhetskravene til Swix. Det blir litt som å sammenligne diesel og flybensin. Det finnes mange typer parafiner. I Swix glidere brukes spesielle syntetiske høyraffinerte parafiner som varierer i hardhet. Høyraffinert betyr at de har blitt ‘renset’ flere ganger og er ‘rene’ for fremmedpartikler. Det kan sammenlignes med høyoktan flybensin. Grønn glider har den hardeste parafinen og gul den mykeste.

Tar fluoren bort noen av egenskapene til de andre grunnkomponentene? Må noen av de ”vike”, for fluoren i smurningen?

-Det er et godt spørsmål, sier racingsjef Henrik og svarer: -Fluorkomponenten i HF og LF er relativt myk i forhold til de harde parafinene som brukes i HF/LF/CH 4, 5 og 6 (tallene her har samme betydning som fargene i Swix´ andre smurningsserier). Det betyr at HF4, 5 og 6 er to ‘knepp’ og LF4, 5 og 6 et ‘knepp’ mykere enn CH4, 5 og 6 (som er 100% rene parafiner, dvs. uten fluor). Det betyr at på meget kaldt føre med lav luftfuktighet kan en CH eller LF voks være bedre enn HF.

Skitten snø

Ved skitten snø er det egne regler som gjelder; da er det en fordel med faste smøremidler (’solid lubricants’), som reduserer friksjonen mot fremmedpartikler i snøen. Swix´ BW-vokser har dette, og fungerer bra på kornet, grovkornet samt skitten snø og aggressiv kunstsnø. Skitten snø inneholder partikler, som ikke har smørende vannfilm rundt seg som snø og is, hvilket betyr dårlig glid.

Slik ser én av Swix HF Black Wolf-vokser ut (PS, husk de har ulike farger for ulik temp.). Ill: Swix.

Men når kan man egentlig kalle snøen skitten, lurer vi. Er det først når man ser det selv med det blotte øye, eller bør man anta at snøen er skitten etter f.eks. noen dager uten snøfall og mye bruk av sporene i marka? Eller er det først når 8-12 000 Birkebeinere har gått i samme løype med få meters mellomrom?

-Skitten snø har man ofte i nærheten av byer eller hvis det har vært mye vind, og partikler fra trær legger seg i løypa. Om våren eller ved raskt stigende temperatur, kommer skitten tydelig frem. Da hoper skitten fra hele vinteren seg opp i det øverste snølaget. Både glid- og festesone blir svarte. Viktig da å bruke en hard glider med mye fluor og fast smøremiddel som f.eks. HF10BW, forklarer Swix-gutta.

Harald kommer plutselig på et interessant poeng: -Det med møkkete snø er ganske viktig og det er interessant at vår glider for langløp, ”Marathon” med ekstra fluor og ekstra parafin faktisk fikk sitt gjennombrudd under et sprintrenn i Düsseldorf hvor temperaturen var over 20 plussgrader (!!). Landslagets Stian Grønnås spurte oss rett og slett om vi hadde noen løsning, dvs. smurning, som var ekstra hard og kanskje med ekstra fluor. Hardheten var viktig for ikke å ta opp smuss, Dette var starten på Marathon-voksene.

Nye BW-glidere

De nye BW-gliderne, HF10BWX og HF8BWX er hardere enn HF8X og HF10X (X’en i de to sistnevnte er kun lagt til for å differensiere fra det gamle Cera Nova systemet og er dermed samme smurning som uten X´en (HF8, HF10), red. anm.). HF10BWX ligger på samme hardhet som en HF6X (Her blir turrenn.net forvirret igjen, og på vegne av (forhåpentligvis) likesinnede lesere spør vi igjen:) Hardhet for glidsmurning har vel med hvor godt den tåler slitasjen fra de harde snøkornene? Swix svarer: –Hardheten på glidsmøringene så vel som festesmøringene er tilpasset hardheten på snøkrystallene ved ulike temperaturer. Jo likere disse er, desto mindre friksjon.

Turrenn.net gir seg imidlertid aldri med de dumme spørsmålene: -Men hvorfor angis da HF10BWX og HF6X på pakken å passe til ulik temperatur? Swix har selvsagt et godt svar: -HF10BWX har høyere fluorinnhold enn HF6BWX. Mer fluor gir bedre glid på våt snø/LF6X, og har høyere fluorinnhold.

Oppsummert:

  • Skismurning består i hovedsak av tre komponenter som gir glid, feste og slitestyrke (hhv. parafin, olje/vaselin og gummi).
  • Hovedpoenget med smurningen er å matche hardheten til snøen for glidsmurning (gir minst friksjon) og et «knepp» mykere for festesmurningen for å gi – nettopp – feste.
  • Fluor er vannavstøtende og gir dermed bedre glid samt hindrer ising (festesmurning). Fluorprodukter binder dessuten bedre til hverandre, og dermed er fluor bedre som grunning for fluortopping enn produkter uten fluor.
  • For skitten snø trengs det spesialprodukter for å opprettholde god glid.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*