SESONGSLUTT: Levér fluoravfallet til destruksjon; det kan havne på tallerkenen din!

 

Fluor. Du har det kanskje i jakka di eller på stekepannen. Og trolig har du smurt skiene med det. Men fluor er gift for dyr, natur og mennesker. Enkeltpersoner kan kanskje ikke gjøre alt, men når du nå setter skiene i skapet og rydder i smøreboden kan du samle opp fluorrestene og sende de til forbrenning. Og mye mer. Husk at som med plasten så kan fluoren også til slutt havne på tallerkenen din.

Turrenn.net har snakket med flere som har kunnskap og meninger om giften og vidundermiddelet. Audun Heggelund, sjefingeniør i kjemikalieseksjonen i Miljødirektoratet forklarer oss innledningsvis hva fluor, PFAS og PFOA er:

-PFAS (perfluoralkylstoffer, ofte for enkelhets skyld kalt fluorstoffer) er betegnelsen på en gruppe menneskeskapte, syntetiske

Audun Heggelund er sjefingeniør i kjemikalieseksjonen i Miljødirektoratet. Han forklarer hva fluor er og hvorfor det er farlig. Foto: Miljødirektoratet.

kjemiske stoffer med et høyt innhold av fluor. Disse stoffene har ingen naturlige kilder og ble funnet opp og satt i produksjon på 1940/50-tallet. Stoffene har spesielle tekniske egenskaper som gjør dem attraktive i ulike anvendelser, men de har også endel uheldige egenskaper for helse og miljø som har blitt avdekket de siste tiårene. Blant annet er stoffene svært stabile og trenger mange tiår på å degradere i miljøet. Det finnes i dag over 3000 ulike PFAS’er. PFOA (et reststoff som er blitt igjen som forurensning i tilvirkningen av PFAS; http://www.miljostatus.no/tema/kjemikalier/prioritetslisten/PFOS-PFOA-og-andre-PFCs/) er én av disse. Dette stoffet har hatt en omfattende anvendelse, har negativ påvirkning på helse og miljø, og vi finner det igjen overalt i miljøet i dag, inkludert i Arktis. Relaterte stoffer er PFASer hvor det skjer en liten kjemisk modifikasjon i miljøet hvor de svært stabile stoffene dannes.

La oss forlate det tekniske et øyeblikk og se på samfunnskonsekvensene. Torbjørn Hundere i den frivillige kampanjen Tøffest uten fluor forteller at deres initiativ mot bruk av fluor i glider er et resultat av at en bekjent og tidligere skitrener i Holmen IF Langrenn døde av kreft der årsaken kan ha vært høy konsentrasjon av fluordannelser i kroppen.

-I vår klubb og i naboklubben Asker skiklubb var dette starten på en kampanje for å rette søkelyset på flere ulemper ved bruk av fluor i spesielt barne- og ungdomslangrenn, forteller han.

Helserisiko fra smørebod og -telt grunnen til initiativet

-Vi visste fra tidligere forskning at lufta i smøretelt og boder der vi smører ski, kan inneholde store mengder støv og helseskadelige fluorstoffer. Dette har Folkehelseinstituttet har gjort en pilotstudie på og som styrker grunnlaget for å være varsom og restriktiv med tanke på bruk av fluor i skismøring. Så ja, helserisikoen ved å ukritisk benytte fluorglider var den åpenbare grunnen til at vi mente det var på tide å rope et høyt varsko, og advare andre «smøreforeldre» om farene man utsetter seg for i smøreboden, forklarer Hundere, og fortsetter: -I forbindelse med trening og konkurranser bruker mange amatørskiløpere samme fluorholdige skismøringsprodukter som de profesjonelle. På amatørnivå foregår mye av skiprepareringen i kjellere, garasjer og smøretelt. Her kan ventilasjonsforholdene være mangelfulle, understreker Hundere.

Ikke Fair Play

-Et annet og viktig argument er at fluor ikke er et fair-play produkt. Det er kostbart, det er kompliserende og skaper

Torbjørn Hundere i Tøffest uten Fluor mener at man godt kan gå fort i turrenn uten fluor. Foto: Privat.

forskjeller som er unødvendig, i alle fall i barne- og ungdomsidretten. Derfor gikk vi ut og sa at vi ønsket å få med oss

alle skiklubber i landet til å arrangere skirenn som kunne være «Tøffest uten fluor». Det vil si, oppfordre alle til å benytte glidprodukter uten fluor – i alle skirenn – spesielt i årsklasser til og med 16 år. Bruk CH-glidere eller tilsvarende rene parafinvokser.

Hvordan jobber man i dag (fra offentlig hold, nasjonalt og internasjonal) for å løse problemene?

-Det felles nordiske miljømerket Svanemerket har nå på høring om man skal stille miljøkrav til skismøring for å få dette Svanemerket.

 

 

 

En svanemerket skismøring vil da måtte være:

  • Er fluorfri
  • Gir god glid
  • Er smussavvisende
  • Har god slitestyrke
  • Har dokumentert like god effekt som tilsvarende fluorholdig smøring

-Den negative helseeffekten på personer er det vi har prioritert høyest ettersom eksponeringen er spesielt høy når glideren legges på skiene, presiserer Heggelund. -For miljøets del er forøvrig det viktigste å samle opp avfall fra smøreboden når man står og smører ski. Man vil jo skrape og børste av det aller meste av glideren, og da er det viktig at avfallet samles opp og håndteres på riktig måte.


Audun Heggelund, Miljødirektoratet.

Hva mener dere i Tøffest uten fluor at må gjøres?

-Det viktigste for TuF er det sentrale prinsippet om å løfte frem sunne verdier og gode holdninger kombinert med fair play. Dessuten er vårt håp at ski-Norge kan stå sammen om en sunnere sport, der våre barn også får konkurrere under likere forhold, samt at vi dropper giften som gjør oss syke og ødelegger miljøet. Når alle dropper fluor, blir det likere konkurranseforhold – et null sum spill der de beste skiløperne vinner.

Hvordan kan dette løses med tanke på at spesielt i Norge der internasjonal konkurranselangrenn står så sterkt så vil forbud eller sanksjoner ramme alle som er glade i ski?

-Med miljø- og kostnadsfokus er det et tidsspørsmål før dette blir standard også internasjonalt tipper jeg. F.eks Formel 1 – sirkuset gjorde i 2014 en endring  fra en 2,4 liter V8 motor, til en turbo basert 1,6 liter V6. Det er bare å bli enige om hvilket sett av regler man ønsker å følge, avslutter Hundere. Tøffest uten Fluor har også nylig gjennomført en undersøkelse, der blant annet 80% av representanter fra skiklubber i Norge (75% angir riktignok at de svarer for egen regning) støtter et forbud mot fluor i renn for barn og unge under 17 år.

Tilbake til selve fluoren og deg. Audun Heggelund i Miljødirektoratet sier at én av de viktige tingene ved siden av å ta kontroll over lufta smøreboden er å samle opp all fluoren og levere den til sikker destruksjon. Men, hva kan Norge gjøre? Norge har allerede et forbud, og i EU kommer det snart i et forbud som gjør at Norge fjerner sitt, i følge Heggelund:

-Fluorforbudet i EU gjelder for det vi kaller PFOA (Perfluoroktansyre; les mer på Miljødirektoratets sider her) og relaterte stoffer som kan brytes ned til PFOA. Forbudet er bredt fordi det også inkluderer relaterte stoffer. Forbudet er ikke bare relevant for skismurning, men for eksempel også for impregnering i jakker. Grenseverdiene som er satt er også nokså strenge, fordi stoffene vurderes som viktige å unngå i naturen i høyest mulig grad, oppsummerer Heggelund.

Men har ikke Norge et forbud allerede?

-Jo, Norge har allerede i dag et forbud som gjelder for forbrukerprodukter, men dette forbudet er ikke like bredt som det som kommer fra EU i 2020 da relaterte stoffer ikke er omfattet. Norge var et av de første landene i verden som var ute med et slikt forbud. Likevel, i 2020 vil det norske forbudet oppheves, slik at vi regulerer PFOA kun gjennom ett regelverk, forklarer Heggelund.

Hvorfor er det ikke aktuelt å regulere alle fluorstoffer på én gang?

-En internasjonal regulering av kjemikalier er mest effektivt ettersom kjemikalier produseres, distribueres og brukes i et internasjonalt marked. PFAS’ene er særlig høyt prioritert i de nordiske landene, i Tyskland og Nederland, og i for eksempel USA og Australia. Men det er mange land som ikke har engasjert seg like sterkt for PFAS’ene. Vi må derfor ta ett skritt av gangen i det internasjonale reguleringsarbeidet, men vi har kommet et stykke på vei ved at nye reguleringer på PFAS-området nå i større grad omfatter grupper av stoffer og ikke enkeltstoffer.

I hvilken grad vil forbudet nøytralisere den smurningen vi finner i butikken?

-EUs forbud vil til en viss grad treffe dagens smurning. PFOA er nemlig bare en liten andel av skismurningen, og ikke et ønsket stoff i smurningen fra produsentens side heller. Det er ikke PFOA som gir den effekten som løperne er ute etter. PFOA er en kjemisk forurensning som oppstår i produksjonen av innholdsstoffene til smurningen. Det er mulig å lage fluorbasert skismurning med et PFOA-innhold innenfor grenseverdiene som kommer i 2020, forklarer Heggelund videre.

-Men det som også er veldig relevant for langrenns- og turrennløpere er sikkert at det nylig har vært på høring nye kriterier for svanemerking, bemerker Heggelund og viser til samme poeng som Torbjørn Hundere. Kriteriene som er på høring gjelder for glider og innebærer blant annet at for å bli svanemerket skal glideren være fluorfri. I turrenn burde det jo heller ikke være nødvendig med fluor, fordi det bare gir noen sekunder ekstra på sluttiden, mener Heggelund.

Betyr det at smurningen vi kan finne i butikken i dag – med fluor i – vil forsvinne helt og holdent etter 2020?

-Nei, ikke nødvendigvis, og ikke som en følge av PFOA-forbudet svarer Heggelund. Da vil PFOA og relaterte stoffer reduseres til under grenseverdi. Men vi bekymrer oss ikke bare for PFOA. Vi er bekymret for fluorkomponenter generelt fordi de brytes svært sakte ned i miljøet, og mange av dem har blitt vist å hope seg opp i næringskjeden og være giftige. Fluorstoffene har mye oppmerksomhet hos myndighetene internasjonalt, og arbeid med ytterligere reguleringer er allerede på gang.

Hva sier forskningen, hvor farlig og hvor mye fluor er det i naturen?

-Vi har mye data om nivåene i miljøet for en del av fluorstoffene, men for mange mangler det fremdeles kunnskap. Fluorstoffene er en stor gruppe stoffer som vokser etterhvert som det utvikles nye. Vi arbeider for å regulere grupper av stoffer fremfor ett og ett, da dette er mer effektivt. Men det er foreløpig ikke aktuelt å regulere hele gruppen med fluorstoffer på en gang, sier Heggelund og fortsetter:

– Når det gjelder fluorstoffer langs skiløypene, så er det målt økte nivåer av samme fluorstoffer i meitemark fra området rundt stadion i Holmenkollen som man også finner i skismurning. Det er likevel ikke snakk om alarmerende høy nivåer. Skismurning utgjør en liten kilde til fluorstoffer i miljøet sammenlignet med brannøvingsfelter hvor fluorskum har blitt benyttet.

Perfluorerte stoffer kan hopes opp og fraktes med luft- og havstrømmer

Konsekvensene for naturen er også store, forteller Heggelund: -Perfluorerte stoffer kan være svært miljø- og helseskadelige. De er svært tungt nedbrytbare og kan hope seg opp i næringskjeden. Flere av de perfluorerte forbindelsene kan fraktes over lange avstander med luft- og havstrømmer. De er påvist over store deler av verden – også i arktiske områder. Stoffene finnes blant annet igjen i fisk, fugl og isbjørn. Undersøkelser har også vist at det er høyere konsentrasjoner av PFAS-er i rovdyr på toppen av næringskjeden.

Fluorstoffer gir fosterskader hos pattedyr

Og ikke bare plantene rammes: -Dyrestudier har vist at flere av fluorstoffene forårsaker organskade (lever) ved langvarig eller gjentatt eksponering og kan gi fosterskader hos pattedyr. Det finnes også indikasjoner på at stoffene kan være kreftfremkallende. Videre finnes det forskning som viser at enkelte av stoffene kan påvirke immunforsvaret og effekten av vaksiner.

Heggelund: -Samle opp restene fra smurningen og lever til destruksjon

-Den negative helseeffekten på personer er det vi har prioritert høyest ettersom eksponeringen er spesielt høy når glideren legges på skiene, presiserer Heggelund. -For miljøets del er forøvrig det viktigste å samle opp avfall fra smøreboden når man står og smører ski. Man vil jo skrape og børste av det aller meste av glideren, og da er det viktig at avfallet samles opp og håndteres på riktig måte. Smøreren må samle opp avfallet og levere det som restavfall til forbrenning. Da blir fluorstoffene destruert.

Så, hvis man ser til alle skiturer og alle landets små og store turrenn?

-Vi finner igjen PFOA og andre fluorstoffer i store deler av miljøet, til og med i Arktis som er langt unna der hvor fluorstoffene produseres og brukes. Skismurningen er én av mange kilder til den totale mengden i miljøet. Vi setter derfor stor pris på om man velger andre produkter enn de fluorbaserte. Dette vil være bedre for både helse og miljø, understreker Heggelund. Det er ikke først og fremst den umiddelbare forurensningen fra skiene til bakken under vi er bekymret for, men det at disse persistente stoffene over tid sprer seg til miljøet som helhet.

Gasser og støv i smøreboden

Heggelund ønsker også, som Tøffest uten Fluor og Torbjørn Hundere å få frem at Miljødirektoratet har hatt mest fokus på skismurning og helseeffektene av den direkte eksponeringen under smøringen som ivrige amatører utsettes for når de for eksempel står i garasjen eller kjelleren og smører til Birken. De utsettes for skadelige gasser og støvpartikler som det er viktig å beskytte seg mot, avslutter Heggelund.

Finnes det noe tilnærmet gode alternativer til fluor i smurningen i dag?

-Vi har ikke kompetanse til å vurdere dette, men det er foreslått kriterier for svanemerking av skismøring hvor smøringen ikke kan inneholde fluor, men skal prestere like bra som et fluorholdig referanseprodukt.

Hva med fluor i festesmurning; gjelder de samme poengene og prinsippene?

-Det er jo rett og slett å ikke bruke det. Jeg forstår at man ønsker å være raskest, men forhåpentligvis er det flere og flere som ser at konsekvensene for natur og helse er større enn den individuelle gevinsten ved å vinne eller gå fortere. De fleste er jo mest ute for opplevelsen og å ha det gøy og gå renn.


Hanne Gustavsen, Fremtiden i våre hender om fluorbruk i turrenn.

-Vi har ikke kompetanse til å vurdere dette, siner Heggelund.

Siden fluoren kan finnes i eksempelvis fisk som du nevner; kan den da havne på tallerkenen vår som mat senere?

-Absolutt. Dette er en av hovedbekymringene. Drikkevann er et annet eksempel. Foreløpig er mengdene generelt så lave at vi ikke venter umiddelbare helseeffekter, men ettersom PFAS’ene er så stabile vil konsentrasjonene i miljøet øke i takt med bruken i ulike produkter.

Vet man noe om hvilken mengde skadelige gasser som kan antas å gi skade/sykdom i kroppen ved smurning i smøreboden (angitt i antall år, antall ”kvelder” i boden, etc.)?

-Dette er nok best beskrevet i STAMIs rapport: Kjemisk eksponering og effekter på luftveiene blant profesjonelle skismørere, fra 2009. FHI har på oppdrag fra Miljødirektoratet gjort en studie som viser at ivrige amatører blir utsatt for tilsvarende eksponering, men mindre hyppig og over kortere tid sammenlignet med profesjonelle smørere. Det kan du lese mer om her: https://www.fhi.no/nyheter/2017/skismoring-med-fluor–amatorer-like-utsatt-som-profesjonelle/

Hanne Gustavsen jobber i avdelingen for klima og miljø i Fremtiden i våre hender. Organisasjonen har et klart standpunkt i forhold til fluor i forbrukerprodukter. Gustavsen har fagansvar for miljøgifter i FIVH, er rådgiver i FIVH, og har master i statsvitenskap fra Blindern. 

Hvorfor er fluor farlig?

-Hvor skal man begynne? Forbindelser mellom fluor og karbon er først og fremst svært tungt nedbrytbare. Det betyr at de bruker lang tid på å forsvinne når de først har sluppet ut i naturen. Mange av stoffene er påvist helseskadelige og kan hope seg

Hanne Gustavsen i Fremtiden i Våre Hender mener at fluorbruken bør reduseres. Foto: FIVH.

opp i miljøet og kroppene våre. Slik opphopning øker risikoen for skadevirkninger på lang sikt.  I dyreforsøk har man blant annet funnet ut at høy eksponering kan gi organ- og fosterskader. Studier tyder også på dårligere effekt av vaksiner og lavere fødselsvekt. Noenstudier antyder også kobling til kreft, forteller Gustavsen, og fortsetter:

-Stoffene spres lett over store avstander, og det er påvist PFAS selv på øde steder. Man har f.eks. funnet det i isbjørn i Arktis, i like høye nivåer som hos befolkningen som bor i nærheten av verdens største PFAS-fabrikker i Kina. Utfordringen er at det finnes så mange av disse stoffene og industrien finner hele tiden nye kombinasjoner etter hvert som noen typer blir forbudt eller regulert. Det siste offisielle tallet jeg har sett er 3000 PFAS-forbindelser, men trolig finnes det enda flere på det internasjonale markedet, sier hun.

De fleste snakker om fluor i glider, men hva med festesmurning?

-I den grad det brukes i festesmurning er det problematisk der også ettersom det er snakk om de samme stoffene, om enn i noe lavere konsentrasjon enn i fluorpulver og glidere.  Jeg vet ikke hvor mange som faktisk bruker festesmøring med fluor, men vi mener at festesmøring uten fluor er mer enn bra nok for vanlige mosjonister.

Hvilket omfang av det totale problemet når det gjelder fluor har langrenn, og kanskje spesielt mosjonister og turrennløpere?

-Jeg må innrømme at jeg ikke vet akkurat prosentandelen av PFAS som stammer fra skismøring, men bransjen selv sier at det er en liten andel.  Det bidrar jo uansett, og slippes direkte ut i miljøet. Det er funnet høye nivåer av disse stoffene i meitemark langs skiløypene for eksempel. Vi antar jo at turrennløpere også er glade i naturen, og at de ikke ønsker å skade den ved å slippe ut miljøgifter i skisporet. For å bli kvitt stoffene er det også viktig å bidra til mindre etterspørsel, og da bør man droppe bruken i alle produkter hvor stoffene ikke er hundre prosent nødvendige, som f.eks. i skismøring, mener Gustavsen, og legger til: -Fluorsmøringen kan også påvirke helsen til utøverne. Flere hobbysmørere kjenner trolig ikke til de negative effektene av bruken, og har kanskje ikke god nok ventilasjon eller beskyttelsesutstyr når de smører ski hjemme i kjellere og boder.

Hva mener dere er veien å gå videre, forbud, annen regulering, forbrukermakt og merking eller andre metoder?

-Gjerne en kombinasjon av alt dette. Vi ønsker et totalforbud mot all PFAS i ordinære forbrukerprodukter, både nasjonalt og internasjonalt, men Norge er i stor grad bundet av EU sitt kjemikalieregelverk, og reguleringen her tar svært lang tid. Vi tror dessverre det er vanskelig å få politisk gjennomslag for at Norge skal innføre et PFAS forbud helt på egen hånd, men man kunne gjort langt mer på hjemmebane i påvente av reguleringsprosessene i EU. Norge bør innføre en PFAS avgift. Det vil kunne bidra til å vippe produsenter over til å bruke andre alternativer. Vårt inntrykk er at det finnes alternative teknologier for flere produktgrupper som bruker PFAS i dag. Det er jo en kostnad for produsentene ved å innføre ny teknologi og avgiften må trolig til for å ´tvinge´ dem til det.

Gustavsen mener Skiforbundet og skisporten bør også innføre et forbud. -Det ble vel vedtatt et forbud i skirenn for barn og unge i år, men det vil ikke tre i kraft før man har kontrollmekanismer som kan kontrollere om det faktisk er smurt fluor på skiene. Vi mener forbudet burde vært gjeldende uansett om det finnes kontrolltiltak eller ikke.

-I turrenn, der det ikke er noen kvalifisering til videre konkurranser, eller andre direkte konsekvenser knyttet til hvor fort man går, bør det være en smal sak å forby fluor, sier hun.

Men så lenge proffene bruker det globalt er det kanskje vanskelig å forhindre en forventning fra mosjonister om å bruke det lokalt? 

-Vi ønsker jo et forbud også for proffene, men Norge gjør nok neppe dette nasjonalt uten et tilsvarende forbud i det internasjonale skiforbundet. I mellomtiden burde det fint gå an å regulere bruken slik at det kun brukes av profesjonelle utøvere. Akkurat hvordan det bør implementeres i praksis kan jeg ikke si på stående fot, men det meste er jo mulig å få til dersom man bestemmer seg for det. 

Hva kan og bør langrennsløperne, dvs mosjonistene gjøre?

-Det er jo rett og slett å ikke bruke det. Jeg forstår at man ønsker å være raskest, men forhåpentligvis er det flere og flere som ser at konsekvensene for natur og helse er større enn den individuelle gevinsten ved å vinne eller gå fortere. De fleste er jo mest ute for opplevelsen og å ha det gøy og gå renn. De aller færreste kommer jo på pallen av turrennløpere, og det viktigste er vel at de konkurrerer under samme forhold? Gitt at fluor er ganske dyrt så blir det også mer rettferdig dersom alle stiller uten.

-Det jobbes forøvrig også med å få på plass kriterier for svanemerking av skismøring og det er det jo mulig å følge med på for forbrukerne. Det er også enklere å styre unna fluor for skismurning enn det er for andre produkter som for eksempel yttertøy, ettersom skismøringen gjerne merkes dersom den inneholder fluor.

Hva bør produsentene gjøre?

-Vi mener at produsenter som Swix og andre bør slutte å produsere produkter med fluor. Vi ønsker oss kun produksjon med miljøvennlige og nedbrytbare ingredienser. Vi har snakket med Swix og forstår selvfølgelig deres utfordring; at så lenge det ikke er et globalt forbud kan de tape penger, men vi mener likevel at Swix som markedsledende selskap bør ta ansvar og slutte. Vi vet at de forsker mye på det, men tror dessverre ikke at de vil droppe fluor før de tvinges til det, eller finner noe som er like bra, avslutter Gustavsen i Fremtiden i våre hender.

Birkebeinerrennet er det største turrennet i Norge. De aktiviserer mange tusen skiløpere i både Birken og andre tilliggende renn som Fredagsbirken og Ungdomsbirken. Informasjonsansvarlig Randi Bolstad mener at spørsmålet må løses ovenfra.

-Vi ser jo helt klart de samme utfordringene som de du nevner. Vi har blitt kontaktet av TuF (Tøffest uten Fluor) og vi

Informasjonsansvarlig i Birken, Randi Bolstad tror ikke det er veien å gå at enkeltarrangører forbyr fluor. Foto: Geir Olsen.

har sett fokuset som har vært på det gjennom skisesongen. Det var i fjor vi ble kontaktet for første gang rundt denne problematikken med spørsmål om hva vi tenker rundt dette. Vi er glade for at vår samarbeidspartner Swix satte det i system ved å ta grep med egne smøreveiledninger uten fluor, spesielt rettet mot barn og ungdom.  Det er viktig for oss å være med på å avvæpne «hysteriet» rundt dyr fluorglider spesielt i ungdomsarrangementene, understreker Bolstad.

-Vi i Birken prøver å oppfordre alle, og vi støtter TuF og er enig i at det må gjøres noe med hensyn til fluor. Vi er enig i tankegangen om å få ned mengden fluor. Vi er avhengig av at samarbeidspartnere tar det på alvor og lager miljøvennlige og ikke farlige produkter.

Men jeg tror ikke veien å gå er at et enkeltarrangement setter forbud. Det må styres fra øverste hold. Man må få med seg skiforbundet og store aktører som regisserer retningslinjene. Men vi synes det er en god start å sette fokus på det, og få med større aktøreri holdningsarbeidet. Vi er positive og støtter opp under utviklingen, understreker Bolstad videre.

–Vår oppfordring er at leverandører og de de samarbeider med tar det på alvor og lager produkter som unngår fluor.

Men dere har ingen planer om eget forbud eller eksempelvis egne klasser uten fluor?

Nei, vi har ingen konkrete planer om forbud eller egne klasser. For oss er det viktigst å samarbeide med leverandører og forbund. Vi har ca. 20 000 deltakere, så det er nødt til å bli utviklet retningslinjer som vi gjerne kan være med å utarbeide, mener vi.Forøvrig synes vi det var bra det Swix gjorde i Ungdomsbirken, Halvbirken og Birkebeinerrennet, som var egne smøretips uten fluor, avslutter Bolstad.

SWIX er en sentral aktør innen langrenn og leverer skismurningen til de fleste av oss turrennløpere. De nevnes også av flere av de vi har snakket med. Swix har svart turrenn.net gjennom en spørsmål- og svarartikkel som opprinnelig er gjort av TV2. Spørsmålene og svarene er gjengitt under. Svarene er gitt av Tomas Holmestad, administrerende direktør i Swix.

TV2: – Hvordan stiller dere i Swix dere til Fremtiden i våre henders krav om giftfrie renn innen 2020?

-Swix har i hele vår og høst jobbet sammen med interesseorganisasjonen «Tøffest uten fluor» og Skiforbundet i en arbeidsgruppe om fluorproblematikken, og var en aktiv pådriver i forkant av forbundets vedtak om fluorforbud i renn med deltagere under 16 år. Dette fordi vi er opplevd at flest mulig bør være aktive lengst mulig, og at skirenn for denne aldersgruppen bør handle om mestringsglede og ikke om prestasjon og marginer. Vi forstår imidlertid Skiforbundets syn på at man ikke håndhever dette forbudet før man har en effektiv kontrollmekanisme på plass.

For 16 år og oppover mener vi et fluorforbud er feil, da de uheldige effektene fluorsmøring gir kan så godt som elimineres med rette tiltak (se lenger ned). Vår langsiktige målsetning er imidlertid å finne produkter uten fluor med bedre ytelse, som da på sikt vil løse dette uten forbud.

TV2: – Stemmer påstandene om at skismuring er «fulle av giftige flourkarboner»?

-Nei, dette er i beste fall en veldig unyansert påstand. Skismøring kommer i en rekke ulike varianter og med mye ulikt innhold.

Swix har en rekke fluorfrie alternativer. Fra i år er disse tydelig merket med «Fluor Free». En forbruker som ønsker et fluorfritt alternativ har altså mulighet til å velge det.

Når det gjelder fluorproduktene, er det dessverre nødvendig å bli litt teknisk for å kunne forklare:

Fluor er nemlig ikke fluor, men består av en rekke ulike former med ulik helse og miljøprofil.

Siden på 80-tallet, har fluorinerte vokser og pulvere vært en del av skisport på toppnivå. Fluor har unike vann- og smussavvisende egenskaper. Fluorforbindelser har også gode tørrfriksjonsegenskaper, og til sammen gjør dette at de er veldig egnet til bruk i skismøring. Etter noen år oppdaget forskere at mange fluorforbindelser, som PFOS og PFOA, har egenskaper som gjør de lite miljøvennlige.

PFOS og PFOA har aldri vært benyttet som råvarer i skismøring fra Swix, men de oppstod som en forurensing i produksjonen. Dette skyldes den såkalte C8-teknologien som ble benyttet i produksjonen av fluorforbindelsene. Etter hvert som kunnskapen om PFOA’s miljøpåvirkningen ble tilgjengelig så tok Swix beslutningen om å endre produksjonsteknologi og gå over til forbindelser med bedre miljøprofil. Dette arbeidet startet tilbake i 2009 og etter flere år med testing og produktoptimalisering lanserte Swix i 2013 nye LF-glidere merket med FUTURE CERA®. FUTURE CERA® er Swix’ merking av produkter hvor man benytter råvarer med C6-teknologi som ikke kan degradere til uønskede fluorforbindelser. I løpet av 2016 endret vi også våre HF og HFBW produkter til FUTURE CERA® slik at de lett skal identifiseres av våre kunder som den mest miljøvennlige fluorteknologien på markedet.

Her er vi stolte over å ligge foran våre konkurrenter. Forskning har ikke påvist noen sammenheng mellom kreftfare og produkter med teknologi basert på «FUTURE CERA» teknologien.

Fra 2020 forbyr EU i praksis produkter basert på C8 teknologien. Våre faste glidvokser med «Future Cera» merking ligger godt innenfor det nye regelverket. Når det gjelder fluorpulverne våre (FC) er vi snart i mål med nye råvarer og teknologi, og vi er trygge på at vi innen 2020 også vil ha disse basert på «FUTURE CERA» teknologien. Vi er glade for at EU er en aktiv pådriver på dette området.

Når det gjelder testen fra Framtiden i Våre hender, så viser den en urovekkende høy konsentrasjon av PFOA i et ToKo produkt. Vi har fått tak i flere pulver fra den samme produksjonsserien og sendt til uavhengige laboratorium som har kommet tilbake med helt andre tall på PFOA innhold, langt innenfor lovverket og lavere enn våre konkurrenter. Vi har informerte Fremtiden i Våre hender om analyseresultatene våre i fjor uten at de tok hensyn til dette når de publiserte sine egne funn. Vi var også i kontakt med laboratoriet som Fremtiden i våre hender benyttet og fikk bekreftet at analysemetoden som de bruker har en feilmargin på 50%. Framtiden i våre hender har ikke ville svare oss på dette. Dette beklager vi, og vi kan derfor ikke kjenne oss igjen i resultatene på den testen Framtiden i våre hender linker til vedrørende dette produktet.

Tv2 – Hva gjør dere i Swix for å hindre giftige utslipp i deres produkter?

-Vi jobber med denne problemstillingen langs fire ulike akser:

A. Merking av voks:

Det er viktig for oss at kunden selv kan velge produkter basert på kunnskap.

Vi har derfor valgt å merke våre fluorfrie glidprodukter tydelig med «Fluor free». I tillegg merker vi produktene med C6-teknologi tydelig med «Future Cera» slik at kunden ved å velge dette velger det mest miljøvennlige fluorproduktet på markedet.

B. Avfallshåndtering

Det er bevist at mer enn 90% av skivoks ender på gulvet i smørefasilitetene (smøreboder, containere, telt ++). Den eksterne miljøpåvirkningen av smøring kan derfor så godt som elimineres dersom dette avfallet leveres til forbrenning istedenfor å dumpes i naturen. Swix jobber sammen med skiforbundet og har fått på plass regler for arrangører av skirenn knyttet til dette avfallet. Vi jobber også med kommunikasjon til sluttbruker om at dette avfallet leveres til forbrenning og ikke dumpes i hager eller på gårdsplasser.

C. Arbeidsmiljø

Smøring av ski, med eller uten fluor, fører til et arbeidsmiljø med betydelig mengder svevestøv, spesielt ved bruk av såkalt «rotorbørste» som de fleste smørere på høyt nivå benytter. Dette kan være skadelig, og vi jobber derfor bevist med å få skismørere til å ta arbeidsmiljø på alvor. Problemet løses ved bruk av vernemaske ved opphold i lokaler det det smøres mye ski. Vi samarbeider med Skydda for å distribuere gode vernemasker for formålet. Vi jobber også med Skiforbundet og har fått på plass regler for opphold i smøreområder på deres arrangement.

D. Forskning på framtidige løsninger

Vi i Swix ønsker å skape en mer bærekraftig framtid og få på plass produkter med høyere ytelse enn dagens fluorprodukter uten fluor. Vi har deltatt i og deltar fortsatt i mange prosjekter der dette er fokus, og det investeres betydelig med midler i dette. Vi er opptatt av å jobbe på tvers av industrier for å finne løsninger på problemstillingen, da en rekke andre industrier har langt større forbruk og utslipp av fluor enn skismøringsindustrien. Løsningen vil vi trolig finne sammen.

 

 

 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*