Reinhornrennet i Nordland har lange tradisjoner som turrenn i Nordland. De har overvunnet dårlig vær og tøffe forhold med knappe innsatsfaktorer mange ganger opp gjennom årene. Nå vil de sette deltakerrekord.
-Det er jo en lang historie, forteller rennleder Ørjan Kristensen når vi spør om rennets opprinnelse: -Det er 44. gang rennet går i år. Jeg kan ikke fortelle hele bakgrunnen for rennet, for jeg har selv vært med i bare 10 år, sier han. –Men oppsummert, bakgrunnen er et samarbeid mellom to idrettslag; IL Stormfjell og naboidrettslaget i nabokommunen, som den gang het Oldereid IL. Da gikk rennet fra Misvær til Beiarn og plassen man skal over heter Reinhornheia og dermed ble rennet hetende Reinhornrennet. Men etter hvert ble det mer og mer til at det ene laget hadde eierskap og det andre trakk seg mer og mer ut, forteller Kristensen.
Lite utstyr og heftige svinger
Vi får høre at Reinhornrennet var et tungt løp å arrangere over et fjell med mye vind, og med dårlig utstyr ble det vanskelig å drifte. Man hadde bare scooter og ikke noen tråkkemaskin. Løypa var også i overkant heftig, forteller dagens rennleder: -Det var også ganske heftig både opp og ned, og de hadde en egen teknikk i noen av svingene som skrånet utover, de måtte hive seg inn i svingen og skrense for å klare den, ler Kristensen.
Mer om historien til rennet her.
Flyttet til Tollådalen
Etter hvert ble Reinhornrennet flyttet dit det går i dag, i Tollådalen. –Det er et område som ligger ved Porten til Salten og Svartisen nasjonalpark, som løypa går gjennom, forteller rennleder Kristensen. –Vi må også nevne at vi har et godt samarbeid med nasjonalparkstyret. Det er nok blant annet fordi det er stor etterbruk av løypa, mange bruker området for skiturer i påska.
400 deltakere i snitt men ønsker seg flere
Ørjan Kristensen forteller at deltakerantallet har ligget rundt 400 løpere, og det er nøyaktig 411 som er rekorden. –Vi er fornøyde med det, men vil bli større, understreker han. Vi satser i år og vi har fått nye sponsorer på laget. Det ser også ut som vi får men en dame fra Pyeong Chang, og det er artig synes vi. I regionen vår (Salten i Nordland) har dette tidligere vært det største turskirennet, men nå er vi nok mindre enn Kobberløpet, innrømmes det.
Lett løype
-Det er ikke en krevende løype, forteller rennlederen. – Den er familieorientert, så hvis man liker å gå på ski så greier de aller fleste å gå den. De som vinner går på ca. en time, og løypa er på ca. 2 mil. Den går slakt opp i starten og deretter slakt nedover. Rennet går i klassisk stil, også for å passe til familiene. –Og de som går turklassen kan jo ta seg en pause og se på konkurranseløperne underveis, foreslår Kristiansen.
Stor hovedpremie som trekkes blant alle deltakerne
Størrelsen på hovedpremien varierer fra år til år, kan Kristensen avsløre, -men den ligger på ca. 20 000 i år, forteller han. Og det beste er kanskje at den blir trukket blant alle deltakerne. -Ellers har vi et flott premiebord med gavekort fra kr. 500,- og andre gaver i det samme prisområdet. Og det er ordentlige gaver, ikke noen dårlige saker, understrekes det fra rennlederen.
Egen familieløype
-Vi har en egen familiedel av løypa og den er på én mil. Coop Nordland arrangerer dessuten barneskirenn for de minste som ikke kan gå en hel mil. De har en Waterball (som man kan klatre inn i og rulle rundt i) og annet show. Det er ment som et eget lite arrangement under løpet. Og dette skjer ved startområdet som er Skulneset i Tollådalen. Og til slutt, sier Kristensen, husk at Trones Skole er stedet for etteranmelding, og det gjennomføres også premieutdeling her, avslutter han.
