Bokanmeldelse (Thorkild Gundersen): -Hva jeg snakker om når jeg snakker om langrenn: Engasjerende med godt driv

Omslag: Hva jeg snakker om når jeg snakker om langrenn (Thorkild Gundersen). Foto: Gyldendal.

For undertegnede har forfatter Thorkild Gundersen vært en noe perifer journalist i et noe perifert blad (som sponser en langt i fra perifer skiløper).  Boka ble dermed åpnet slik man åpner døra når man ikke vet hvem som ringer på. Med et øyenbryn hevet og ét halvt, men skarpt, senket.

Thorkild Gundersen får en klar femmer for boka ´Hva jeg snakker om når jeg snakker om langrenn´. Man kan leve seg inn i og kjenne seg igjen – side for side.

Utgiver: Gyldendal

Utgitt: 2015

Vi får fort vite at Thorkild Gundersen er godt over middels interessert i langrenn der han i starten av boka sitter på sommersvaberget og planlegger skisesongen. Interessen fører med seg en indre konflikt hos forfatteren mellom de imaginære erkefiendene Kåre Kondom og Anders Anorakk. De sitter på hver sin skulder og hvisker i øret til Gundersen, og haler og drar i hans motivasjon for å drive langrenn. Dette er også ærendet hans med boka. Å finne ut av hva som ligger bak bokas tittel: hva man snakker om når man snakker om langrenn.

Tre hoveddeler; godt regissert

Boka består av tre deler, de tre årstidene som til sammen utgjør en skiløpers sesong. Vi følger Gundersen gjennom denne tiden der han både forbereder seg til og deltar i renn, men også møter både ulike kjente personer og andre opp- og nedturer som gir ham rikelige muligheter til refleksjon. Dette er egentlig bokas store styrke. Gundersen skriver ubundet og utradisjonelt om en såpass tradisjonell aktivitet som langrenn. Han skriver rett fra hjertet og med et forholdsvis tynt filter. Det gjør det lett å leve seg inn i fortellingene og å kjenne seg igjen i forbannelsen over uhell og folk som ikke burde få gå forbi deg i løypa – men også den indre (og i Gundersen tilfelle noen ganger ytre) jubelen når alt stemmer.

Men i tillegg har Gundersen jaggu lurt inn en vakker, men subtil referanse til en av musikkhistoriens absolutte favoritter David Bowie også!

De tre hoveddelene har en flott sammenheng og den røde tråden dukker opp etter hvert. Den er ikke alltid eksplisitt synlig, men du mister den likevel aldri. Vi sier ikke mer her av leserhensyn – men regien oppleves god.

Mange kjente fjes og interessante syn

Vi møter mange kjente navn i boka. Undertegnedes første tanke var at det ikke alltid er like interessant å vite hva kjendisene mener, men forfatteren har gjort et godt utvalg. Tungvektere som Petter Northug Jr., og Vegard Ulvang som påstår at han husker alle smurningsvalg han har gjort i alle konkurranser, må man selvsagt lytte til. Det er dessuten veldig interessant – og en del mer interessant enn dårlige medieutspill – å lese hva Northug egentlig snakker om når han snakker om langrenn. Du vil sikkert bli overrasket. Vegard Ulvangs henvisning til Fritjof Nansens opplevelse av langrenn tror jeg også du vil finne interessant.

Stor gjenkjennelseseffekt

Thorkild Gundersen vet godt hva jeg ville snakket om når jeg snakker om langrenn – når han snakker om langrenn. Foto: Gyldendal.

Gundersen vet godt hva jeg ønsker å lese om. Sagt på en annen måte, Gundersen og undertegnede deler mange tanker om hva som er spennende med langrenn og hva man snakker om – akkurat – når man snakker om langrenn. Og dét setter man selvsagt stor pris på som leser. Hvem har for eksempel ikke hørt TV-kommentatorene i eget hode når man passerer skiløper etter skiløper på søndagsturen? Og de er nesten alltid imponerte av prestasjonen. Artig da å lese at også Northug hører de samme kommentatorene. Jada, også nå i voksen alder.

Alle viktige tema berøres

Thorkild Gundersen glir som en profesjonell storslalåmløper innom og mellom alle de oppsatte (viktige) portene. Klima-, vær- og føreforandringer gis betydelig plass og vi får lese artige historier om kontaktpunkter mellom Gundersen og værmelderne vi er vant med fra TV. Gundersen er tydeligvis a man on a mission.

Enhver turløpers bekymring for staking vs. diagonal, og både drømmen om det perfekte plukkede paret til en selv og hvem man skal bli bestekompis med for faktisk å få de er også gode kapitler.

Man føler seg rett og slett godt forsynt når man nærmer seg slutten av boka. For vi får også møte noen av de mindre kjente legendene innen turrenn og skigåing; for eksempel Tom Stensaker, eller Milsluker´n. Dette er altså mannen som har gitt butikken i Oslo sitt navn – og mannen som gjerne går noen hundre ganger frem og tilbake på en noen få titalls meter lang snøflekk for å få sin daglige dose når sommeren egentlig har kommet. Gundersen forteller om et kjapt øyeblikk da de blaserte stjernene Marit Bjørgen og Therese Johaug glir forbi Stensaker og Bjørgen sier: «Så du det? Det var han Milsluker´n!».

Dylan og Bowie

Den som har en god relasjon til Bob Dylan vil sette stor pris på mange tekstreferanser i boka. Men i tillegg har Thorkildsen jaggu lurt inn en vakker, men subtil referanse til en av musikkhistoriens andre absolutte favoritter David Bowie også! Sjekk om du finner den!

Selv om jeg ikke har kjøpt et eneste Vi Menn på 20 år (der Gundersen har en lang journalistkarriere) er boka Hva jeg snakker om når jeg snakker om langrenn en sprek og engasjerende bok med en imponerende underliggende og fjellstø regi.

Les flere bokanmeldelser her.

PS; har du tips til andre bøker turrenn.net burde lese og skrive om? Send mail til steffen@turrenn.net.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*