Skin- eller felleski for trening og mosjon er introdusert blant alle skiprodusentene siden fjorårssesongen. Løftet er klart og utvetydig: kast skismurningen og bruk heller tiden i løypa. For alle som ikke elsker klister på fingrene og bilsetene høres dette forlokkende ut. Turrenn.net har testet Madshus´ Suprasonic Intelligrip-ski.

Forventningene var store på vei opp til skiløypa denne dagen. Tankene kretset rundt spikerfeste og null tid i smøreboden fremover. Alle produsentene har nå introdusert egne versjoner av felleski, med små variasjoner i sine utgaver. Dermed tenker man jo at dette må ha noe for seg. Feller er altså ikke en desperat gimmick fra én produsent som vil opp og frem. Alle produsentene bruker mohair (dvs hår fra geit) i fellene, og de fleste har løsninger som gjør at du kan bytte ut fellene når de er utslitt. Atomic har kanskje den fiffigste varianten, med bruk av magneter for å feste fellen; men det gjør også skia en del tyngre. Den har forøvrig også to ulike fellestørrelser avhengig av føre.

2018: Turrenn.net har testet felleski fra Atomic, Rossignol og Fischer sammen med Sportsbua i Trondheim.

-Dette er en ski for 98% av løperne, det kan jeg bare si.

Vidar Igeltjørn, nr. 152 i Vasaloppet med Madshus Intelligrip.

Progressivt formet felle med nylon/mohairblanding

Slik ser fellene ut etter 3,5 km i motbakke, inkludert en del fiskebein. Ingen antydning til ising eller kladding.

Tilbake til Madshus Intelligrip. Skiene kostet ca 2700,- og er bygget på Terrasonic-«lesten», dvs. de rimeligste av de som er laget for trening og renn / prestasjoner (ikke tur eller fjell, etc.). Fellen er formet progressivt, dvs. at den er noe høyere/tykkere i midten, og tynnere foran og bak, etter samme «pyramideprinsipp» som man smører skiene med. Intelligrip er også, til undertegnedes kjennkap, den eneste skia som har blandet mohair´ene med nylon, angivelig for mindre ising. Skiene er etter mitt inntrykk svært lette, selv om de har fellen integrert. De veier 1100 gram (190 cm), og er dermed fullt ut konkurransedyktig mht vekt.

Les her om Fischers Twin Skin ski.

Leveres med NIS-plate

Madshus Intelligrip leveres også med NIS-plate fra Rottefella – en enkel teknologi som brukes på mange typer ski, og gjør at du

selv i løypa kan justere bindingen forover eller bakover, dersom du har overdrevent feste (og dårlig glid) eller glid (og dårlig feste). Obligatorisk avglemming av justeringsnøkkelen gjorde at jeg ikke fikk prøvd å justere bindingen under økten, men det kunne ha forbedret inntrykket noe.

Her kan du lese om Rossignols felleski.

Madshus Intelligrip leverer til (de høye) forventningene

Mine Madshus Intelliggrip ble testet i 3-4 varmegrader og sterk, varm vind (liten kuling), med gammel transformert (fra kald)

Madshus-skiene leveres med NIS-plate til Rottefellabindingen og dermed kan du enkelt justere bindingen frem- eller tilbake underveis på treningsturen.
Madshus-skiene leveres med NIS-plate til Rottefellabindingen og dermed kan du enkelt justere bindingen frem- eller tilbake underveis på treningsturen.

tørr snø. Det var tildragning til ising i sporet, og stort sett medium minus kvalitet på sporene (lave og slingrete / avbrutte spor) og is under (pga lite snøfall). Altså noe å bryne seg på for skiene.

Det første jeg registrerte var at skiene var veldig retningsstabile (ikke som andre med «litt for god» smurning som gjerne drar seg ut til siden), et stort pluss for ski som er konstruert for ekstra godt feste. De lugget riktignok  litt nå og da, men det gjør nok alle ski som er (fortrinnsvis) preparert først og fremst med tanke på feste. Luggingen opplevdes ikke som brå eller plutselig, men var en «mildere» form enn det man f.eks. ofte får med aggressivt (for mye) klister under skiene.

Noe overraskende opplevde jeg at skiene glippet litt av og til, men det kan nok like gjerne skyldes teknikken min, og ikke selve skiene. Det skal også nevnes at testen ble gjort etter flere dager med hard trening, og at beina nok var litt møre. Stort sett opplevde jeg meget godt feste under de rådende forholdene. Det gode festet gjorde faktisk at jeg turte å stole mer på skiene også, og dermed kunne gå riktigere teknisk, og mer avslappet. Det var lettere å finne en god posisjon for hele kroppen og mer effektiv teknikk.

Under de forholdene som var da skiene ble testet, og med et tynt lag CH-glider fra Swix, hadde jeg litt lavere toppfart (33,3 km/t) i nedoverbakkene i løypa enn jeg hadde hatt tidligere med skøyteski (36,8 km/t, 6-7 minusgrader) og gamle Fischer med klister (36,8 km/t, 6-7 minusgrader) nedover ene bakskia. Det er selvsagt urettferdig å sammenligne direkte slik, men spesielt Fischerskiene med klister under var ikke optimalt preparert. Jeg opplevde forøvrig ikke særlig stor forskjell sammenlignet med folkene rundt meg i løypa den dagen jeg var ute med Intelligripskiene.

Jeg har tidligere nevnt at Madshus har blandet mohair-hårene med nylonhår i fellen. Det kan ha vært et sjakktrekk. Jeg opplevde ingen antydning til ising/snø i fellen, til tross for veldig gode muligheter for det i fiskebeinsbakker, der jeg tråkket godt ned i løs snø. Dette er et av elementene som kunne vært et ankepunkt mot felleski, men Madshus ser ut til å ha løst dette på en glimrende måte. Jeg var nemlig overhodet ikke plaget av ising i sporene.

Oppsummert: skiene føltes bittelitt «seige» å gå med på dagens føre – sammenlignet med vanlige ski med tørrvoks og gode forhold – men dette veies i veldig stor grad opp av godt og trygt feste, lette stabile ski å «ha med å gjøre» og fullt akseptabel glid.

Spesielt prisen tatt i betraktning ville jeg løpt og kjøpt et slikt par med én gang hvis jeg var av typen som ikke koser meg med å smøre ski. Madshus Intelligrip svarte definitivt til forventningene (som var høye), og det under ikke de verste, men krevende nok forhold.

Steffen R. Larssen / turrenn.net

PS, i reklamevideoene under er Madshus selv fortelleren om sine Intelligripski:

Write A Comment